Grunnskole og videregående opplæring

Oppdatert 20.08.2024

Grunnopplæringen består av grunnskole og videregående opplæring. Opplæring på grunnskolenivå er et kommunalt ansvar. Fylkeskommunen har ansvar for opplæring på videregående nivå. Private skoler godkjent etter privatskoleloven kan også tilby grunnopplæring.

Statsforvalteren har ansvaret for at eksamen i grunnskolen og på videregående skole, nasjonale prøver og obligatoriske elektroniske kartleggingsprøver blir gjennomført etter gjeldende lover og retningslinjer.

Statsforvalteren veileder fylkeskommunale, kommunale og private skoleeiere etter opplæringsloven og privatskoleloven. Vi skal også føre tilsyn med at de offentlige skoleeierne driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Mobbing og andre former for krenkende ord og handlinger

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hvis du som elev ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen hjelpe til. Hvis skolen ikke hjelper til, kan du ta kontakt med oss hos Statsforvalteren. Vi har mer informasjon om hvordan du får en trygg skoledag uten mobbing.

Klage til Statsforvalteren

Statsforvalteren behandler klager på enkeltvedtak etter bestemmelsene i opplæringsloven og privatskoleloven med tilhørende forskrifter. Hvis du ønsker å klage på et enkeltvedtak, sender du klagen til den instansen som har truffet vedtaket. Dersom denne instansen ikke gir medhold i klagen din, blir klagen automatisk sendt til Statsforvalteren for endelig behandling.

Vis mer


Publisert 03.10.2025

Fysisk inngripen i skolen

Skolen skal jobbe kontinuerleg og systematisk for å unngå at det oppstår situasjonar som inneber at tilsette må gripe inn fysisk mot elevar. Dette står i opplæringslova § 13-3.


Publisert 22.09.2025

Bruk av alternativ opplæringsarena i grunnskolen

Hovudregelen er at elevar skal ha opplæring i klassar/gruppe på skolen. Opplæringslova har ei snever opning for at skoleeigar kan ta i bruk alternativ opplæringsarena.


Publisert 19.09.2025

Fritak frå vurdering med karakter i faget framandspråk

Elevar i vidaregåande opplæring i studieførebuande utdanningsprogram som er hardt ramma av dysleksi, spesifikke språkvanskar eller andre vanskar som gir likearta konsekvensar i språkfaget, kan søkje om fritak frå vurdering med karakter i faget framandspråk.


Sist endret 18.09.2025

Fritak for fag i skolen

I noen tilfeller blir elever fritatt for enkelte skolefag i strid med lovverket. Statsforvalteren skal bidra til at slike ulovlige fritak ikke skjer.


Publisert 03.09.2025

Individuell tilrettelegging for elevar med skulefråvær

Utdanningsdirektoratet har skrive ei tolkingsuttale som gjeld PP-tenesta si rolle ved bekymringsfullt skulefråvær.


Publisert 07.08.2025

Kva er helsehjelp i skuletida i vidaregåande skule?

Statsforvaltaren har sendt eit brev om dette til alle kommunane i fylket og Rogaland fylkeskommune.  


Publisert 07.08.2025

Hvordan vurdere elevens beste i skoleplasseringssaker

Statsforvalteren mottar årlig en rekke klager på vedtak om skoleplassering. I flere av disse klagene ser vi at kommunen finner det utfordrende å identifisere, vurdere og vekte elevens beste.


Publisert 07.08.2025

Rett til å gå på en skole i nærmiljøet

Alle barn har rett til å gå på en offentlig skole i nærmiljøet i sin kommune. Dette gjelder også for barn med behov for individuell tilrettelegging på skolen.


Publisert 03.07.2025

Elevens beste og elevens rett til medvirkning ved individuelt tilrettelagt opplæring

Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring kan ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring (ITO). Før det kan fattes vedtak om dette må pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) utarbeide en sakkyndig vurdering av elevens behov. Både under PPT sin utredning av elevens behov, og når det skal fattes vedtak om ITO må elevens beste og elevens rett til medvirkning sikres.


Publisert 02.07.2025, Sist endret 01.07.2025

Meldeplikt til barneverntjenesten

Opplæringsloven pålegger alle som er på skolen å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten (oppmerksomhetsplikt). Opplysningsplikten til barnevernet trer under gitte omstendigheter inn (meldeplikt). Meldeplikten setter taushetsplikten til side. En slik melding er ikke et enkeltvedtak, foresatte har derfor ikke klagerett på bekymringsmeldingen.