Husdyrproduksjonen kan deles inn i to hovedformer:
- Grovfôrbaserte produksjoner – som melkeproduksjon (ku og geit) og kjøttproduksjon (ku, sau og geit) – utnytter i hovedsak lokale arealressurser til matproduksjon og bidrar til å opprettholde kulturlandskap gjennom beiting og slått.
- Kraftfôrkrevende produksjoner, som svine- og fjørfeproduksjon.
Husdyrkonsesjon
Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter svine- og fjørfeproduksjon. Regelverket skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Du finner mer informasjon om husdyrkonsesjon på nettstedet til Landbruksdirektoratet.
Erstatningsordninger og tilskudd
Statsforvalteren har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.
Kommunene behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Statsforvalteren er koordinator og rådgiver overfor kommunene. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.
Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.
Avvikling av pelsdyrhold
Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avvikles innen 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søke Statsforvalteren om kompensasjon dersom du avvikler før denne fristen. Søknadskjemaet ligger på nettsiden til Landbruksdirektoratet.
