Norge har 356 kommuner. Fastsetting og endring av kommunegrenser blir regulert av inndelingsloven.
Statsforvalteren skal veilede kommuner, folkevalgte og private i spørsmål om inndelingsloven og prosessene ved grenseendring og grensefastsettelse.
Ved behov kan vi også hjelpe kommuner med å forhandle fram en avtale om økonomisk oppgjør ved grensejustering eller deling.
Vi kan også gjøre lovlighetskontroll med budsjettvedtak etter at utredning om sammenslåing eller deling er satt i gang.
Bærekraftige satsinger
Kommunestruktur er et av tre satsingsområder i embetet. De to andre områdene er Klimaomstilling og Barn og unge. Gjennom samordnet innsats skal vi løfte satsingsområdene og bidra til en bærekraftig framtid.
Overordna mål for Kommunestruktur
Kommuneinndelingen skal, innenfor rammene av det nasjonale felleskapet, legge grunnlag for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokalforvaltning. Kommunene skal være formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet gode og likeverdige tjenester og forvaltning med sikte på en bærekraftig utvikling.
Statsforvalteren har en fast oppgave fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om å "stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, synliggjøre konsekvenser av status quo og der det er hensiktsmessig bidra til kommunesammenslåinger." (Virksomhets- og økonomiinstruks).
Alle FNs bærekraftsmål er aktuelle i arbeidet med en bærekraftig kommunestruktur.
Samordnet innsats
Satsingsområdet Kommunestruktur er organisert i en arbeidsgruppe hvor samtlige avdelinger i embetet er representert.
Målgruppen for vårt arbeid er alle som legger til rette for, eller arbeider med, kommunale tjenester og kommunal forvaltning, medlemmer i politiske råd og utvalg/politikere, kommunal/politisk ledelse i kommunene, samt private og frivillige velferdsorganisasjoner, næringsliv, fylkeskommune, helseforetak og andre statlige virksomheter.
Sola, Sandnes og Stavanger er nå inne i ein god fase med naboprat. Møtet i går var eitt av fleire treffpunkt denne våren. Dette er tråd med det Stortinget forventar av kommunane.
I går besøkte ordførarane i Klepp, Time og Hå kommunal- og moderniseringsministeren i Oslo. Dei fekk gode tilbakemeldingar på både prosessen og intensjonsavtalen som er laga.
Jordbrukskommunane Klepp, Time og Hå er i god dialog om å danne nye Jæren kommune. 21. januar blei det signert intensjonsavtale som skal vere grunnlag for folkeavrøysting i april. Dersom folket seier ja vil vi få Noregs desidert største jordbrukskommune.
Fleire kommunar har nå lita tid til å gjere det arbeidet som Stortinget ventar av dei innan fristen 1. juli 2016. Det kom tydeleg fram under årets første møte i den regionale ressursgruppa for kommunereforma.
Torsdag 21. januar var det møte i styringsgruppa for siste finpuss av intensjonsavtalen for nye Jæren kommune. Deretter blei avtalen signert. Fylkesmannen var til stades og gav ros til den gode dialogen mellom dei tre kommunane. Eit godt eksempel for andre kommunar.
I går var det siste arbeidsmøtet om innhaldet i intensjonsavtalen, eit viktig grunnlagsdokument for danning av nye Jæren kommune. Fylkesmannen vil igjen rosa arbeidet som er lagt ned i dei tre kommunane, som er i tråd med tilrådinga frå sentralt hald.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har nå laga to nye rettleiarar med gode råd og tips til kommunar som ønskjer å slå seg saman. Desse gir svar på ein del spørsmål som kan oppstå i ein slik prosess.
I dag har regjeringa lagt fram høyringsforslag til nytt inntektssystem for kommunane. Det ligg til grunn at det nye inntektssystemet skal vere meir målretta for å gjere kommunane rusta til å møte utfordringane i framtida.
Korleis går arbeidet med kommunereforma i Rogaland? Nå har Fylkesmannen i Rogaland oppdatert statusen i kvar kommune per desember 2015.
Rolla og oppdraget til Fylkesmannen er presisert i eit nytt brev frå Statsråd Jan Tore Sanner. Nå er tida inne for å skaffe eit tilstrekkeleg grunnlag for vedtak innan 1. juli 2016.