Verneområder

Oppdatert 20.12.2023

Den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og delt opp. Naturreservater, nasjonalparker og andre verneområder bidrar til å sikre naturverdier og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Verneområder kan også opprettes for å ta vare på landskapets egenart og kulturminner.

Forvaltning av verneområdene

Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom sentrale og lokale myndigheter. Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet i de fleste naturreservatene. Fra 2010 har kommuner med areal i nasjonalparker og større landskapsvernområder fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret. Det er opprettet flere interkommunale verneområdestyrer. En statlig ansatt verneområdeforvalter er sekretær for styrene.

Forvaltningsmyndighetene skal først og fremst håndheve vernereglene og utarbeide forvaltnings- og skjøtselsplaner. De har også ansvar for informasjon og merking i verneområdene. Dette gjøres i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO).

Du kan ferdes i verneområdene

Allemannsretten gir deg mulighet til å ferdes fritt i verneområdene. All ferdsel må skje hensynsfullt, slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. I enkelte områder kan det være ferdselsforbud deler av året, som i hekke- og yngletida. Av hensyn til dyrelivet er det forbud mot å jakte i fuglefredningsområder og en del naturreservat, men i mange verneområder kan du jakte og fiske så sant du har gyldig jakt- og fiskekort. Du kan fritt plukke bær og sopp.

Det er et mål at motorisert ferdsel i verneområdene skal begrenses, både av hensyn til dyre- og plantelivet, faren for sporskader og for at man skal kunne oppleve naturen uten forstyrrende bråk. Du kan søke om å drive motorferdsel i et verneområde. Det er Statsforvalteren som behandler søknaden.

Regler for å fly droner i naturen

Hvis du skal fly drone i et naturområde, må du først sjekke om det finnes spesielle restriksjoner der du ønsker å fly. Selv om du ikke er i et område med restriksjoner, må du sørge for at droneflygingen ikke forstyrrer for eksempel fugle- eller dyreliv.

De generelle reglene for å fly droner, finner du på Luftfartstilsynets nettsider om droner og modellfly.

Hvilke andre regler som gjelder for å fly droner, avhenger av hvor du befinner deg. Hvis området ligger i et naturvernområde, må du undersøke hvilke regler som gjelder for akkurat dette området. Alle verneområder har sin egen verneforskrift som gir regler for området. Miljødirektoratets nettsider har en kartløsning som gjør det lett å finne ut om et område er vernet. I kartløsningen finner du også lenke til verneforskriftene som gjelder.

Som hovedregel er bruk av droner forbudt i nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene. Dette er både av hensyn til dyrelivet, og av hensyn til friluftsliv og forstyrrelser.

Hvis du ønsker å fly drone i et verneområde hvor det er forbudt, må du først søke om tillatelse. Søknaden skal sendes til forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Verneforskriften har informasjon om hvem som er forvaltningsmyndighet.

Vis mer

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Publisert 17.07.2024

Tilrår vern av 5 skogområde i Rogaland

Statsforvaltaren har sendt tilråding om vern av 5 skogområde i Rogaland til Miljødirektoratet. Tilrådinga omfattar 3 nye naturreservat og utviding av 2 eksisterande naturreservat.


Publisert 02.04.2024

Forslag om vern av fem skogområde i Rogaland

I tråd med naturmangfoldlova § 43 blir nå forslag om vern av fem skogområde sendt på offentleg høyring. Alle kan komme med merknadar innan 15. mai 2024.


Publisert 11.12.2023

Melding om oppstart av verneprosess av 5 skogområde i Rogaland

Statsforvaltaren melder med dette om oppstart av verneprosess etter naturmangfaldlova av 5 skogområde i Rogaland. Alle som ønsker, kan komma med innspel innan 15. januar 2024.


Publisert 21.06.2023

Hesten naturreservat i Strand kommune er utvida

Kongen i statsråd vedtok 20. juni 2023 vern av 42 skogområde i Norge. I Rogaland fylke er det vedtatt utviding av eit eksisterande reservat, Hesten naturreservat i Strand kommune. Vernet av Hesten er basert på frivillig vern av skog.


Publisert 21.02.2022

Invitasjon til informasjonsmøte om arbeidet med forvaltningsplan for Orrevatnet naturreservat

I forbindelse med det vidare arbeidet med forvaltningsplan invitera me til eit opent møte (digitalt og fysisk) kor me vil diskutere rammene for planarbeidet og tema som inngår i forvaltningsplanen.


Publisert 14.02.2022

Frivillig vern av to nye naturreservat i Rogaland

To område med kystfuruskog og edellauvskog er verna som naturreservat etter frivillig vern av skog; Berget naturreservat i Vindafjord og Nag naturreservat i Strand kommune.


Publisert 24.06.2021

Oppstart av prosess med nye verneområde i Rogaland

Etter oppdrag frå Miljødirektoratet kunngjer Statsforvaltaren nå oppstart av vern etter naturmangfaldlova for områda Årabrot naturreservat i Haugesund, Vestkysten landskapsvernområde på Karmøy (Åkrasanden – Syre), Avaldsnes biotopvern på Karmøy og Mosvatnet og Klostervågen i Stavanger.


Publisert 01.06.2021

Uttak av kanin i verneområde

For å betre leveforholda for sjøfugl skal Statsforvaltaren gjere eit uttak av kanin på Flatholmen i Håstein-gruppa i Sola kommune. Uttaket skal gjerast av Statens naturoppsyn.


Publisert 22.04.2021

Melding om oppstart av forvaltningsplan for Orrevatnet naturreservat

Statsforvaltaren i Rogaland melder med dette om at arbeidet med forvaltningsplan for Orrevatnet naturreservat i Klepp kommune skal starta opp. Statsforvaltaren er forvaltningsstyresmakt for verneområdet, og har med det ansvaret for arbeidet, jf. § 7 i verneforskrifta. I korte trekk skal det lagast ein plan for korleis verneområdet skal forvaltast.


Publisert 22.04.2021

Styving av ask i Målandsdalen naturreservat

Styving av tre er ein gamal tradisjon vidt utbrett i Noreg, for å utnytte dei fôrresursane tilgjengelege på gardane. Styving er prosessen å sage av greinar på krona og ved gjentekne styvingar får me den velkjente klubbeforma på greiner og stammen for desse trea.