Husdyr

Husdyrproduksjon er den viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i norsk landbruk. I Norge er det mer enn 800 000 storfe, over èn million sauer, over 1,5 millioner slaktegriser, over 4 millioner høner og mer enn 62 millioner kyllinger. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkuner.

Husdyrproduksjonen kan deles inn i to hovedformer:

  • Grovfôrbaserte produksjoner – som melkeproduksjon (ku og geit) og kjøttproduksjon (ku, sau og geit) – utnytter i hovedsak lokale arealressurser til matproduksjon og bidrar til å opprettholde kulturlandskap gjennom beiting og slått.
  • Kraftfôrkrevende produksjoner, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Bønder som ønsker å produsere mer, må søke om konsesjon for å øke produksjonen. 

Bruk skjemaet til høyre når du skal søke om husdyrkonsesjon, og send søknaden til kommunen. Kommunen uttaler seg til søknaden og sender den videre til Statsforvalteren, som behandler og avgjør søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendes til Statsforvalteren.

Erstatningsordninger og tilskudd

Statsforvalteren har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.

Kommunene behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Statsforvalteren er koordinator og rådgiver overfor kommunene. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.

 

Avvikling av pelsdyrhold

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avvikles innen 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søke Statsforvalteren om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg. Søknadskjemaet ligger på nettsiden til Landbruksdirektoratet.

Vis mer

Møre og Romsdal er eit sterkt mjølk- og storfefylke, med nesten 10 prosent av den samla mjølkekvoten i landet. Mjølkeproduksjonen, inkludert geitmjølk, står for den største delen av verdiskapinga i landbruket i fylket. Sidan årtusenskiftet er talet på mjølkeprodusentar halvert, men buskapane på dei bruka som er att blir stadig større, og mjølkeproduksjonen står framleis sterkt. Merkevarene Jarlsbergost og Ridderost vert begge produserte i Møre og Romsdal.
Kjøtproduksjon på ammekyr er framleis ei lita næring i fylket vårt, men vi ser for oss eit stort potensiale innafor denne driftsforma.

Møre og Romsdal er det tredje største geitefylket i landet, med 14 prosent av totalkvoten. Det vert produsert 2,5 millionar liter geitmjølk på 38 gardsbruk. Fylket har vel 12 prosent av produksjonen og geitene i landet. Geitosten Snøfrisk er ei velkjend merkevare som vert produsert i Møre og Romsdal.

I 2012 er det i alt 1 081 bruk i Møre og Romsdal driv med sau. Det er registrert 57 400 vaksne sauer over eitt år, i snitt 51 sau pr besetning. Møre og Romsdal har store utmarksressursar som eignar seg for sau, men har store utfordringar med tap på utmarksbeite.

I Møre og Romsdal er det i dag ca 1200 avlspurker fordelt på 43 bruk, medan der er 193 bruk som leverer slaktegris. Produksjonen av svinekjøt har siste tiåret gått opp med 21 prosent i vårt fylke. Purkeringen i Møre og Romsdal er ein samarbeidsmodell med ca 20 medlemmer.  Eit «nav» lokalisert i Tresfjord inseminerer purkene og fôrar dei fram til det nærmar seg fødsel. Deretter blir dei drektige purkene transportert til ein smågrisprodusent (satellitt), der grisungane blir fødde og fôra fram til slaktegris, medan purka returnerer til «navet» for ei ny inseminering og oppfôring.

Møre og Romsdal har få, men store produsentar av egg og kylling. Manglande infrastruktur er ei viktig årsak til at næringane ikkje er meir utbreidde.

Hestehald er ein stor aktivitet i fylket, men har mindre betydning som næring.


Publisert 13.07.2021

Hugs bandtvangen i sommar

Vi er ein nasjon av naturglade menneske, som ferdast mykje i naturen, frå fjøre til fjell. I tidsrommet 1. april til 20. august er det generell bandtvang, og fleire plassar har kommunen utvida perioden gjennom lokale føresegner.


Publisert 12.07.2021

Kva gjer eg om eg finn eit skadd eller daudt dyr…?

Når ein er på tur i skog og fjell kan ein komme over husdyr som er skadde eller daude. Kva gjer ein då?


Publisert 22.11.2020

Dømt for bedrageri

To personar er dømt for bedrageri etter at Fylkesmannen avdekka juks i samband med tilskot til husdyrhald.


Publisert 10.07.2020

Møte om veterinær vaktstruktur i Averøy, Hustadvika, Gjemnes, Kristiansund, Aukra og Molde

Landbruksdirektoratet har invitert kommunar saman med lokallag frå faglaga i landbruket og veterinærforeininga til møte den tysdag 25.august om veterinær vaktstruktur i Averøy, Hustadvika, Gjemnes, Kristiansund, Aukra og Molde. Målet med møtet er at dei ulike partane skal få fortelje Landbruksdirektoratet kva for utfordringar som er i dei aktuelle områda og komme med forslag til løysingar. Landbruksdirektoratet vil handtere oppfølginga av desse innspela.


Publisert 18.12.2019

Kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhald

Pelsdyrbønder som har bestemt seg for å avvikle no, kan søke om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg.


Publisert 06.05.2019

Strategisk rådgjeving for mjølkeprodusentar

Tine tilbyr strategisk rådgjeving for alle mjølkeprodusentane i fylket. Arbeidet er støtta økonomisk av Fylkesmannen gjennom Utviklings- og tilretteleggingsmidlane. 


Publisert 20.06.2018

Husk bandtvang

Vi er ein nasjon av naturglade menneske, som ferdast mykje i naturen, frå fjøre til fjell. I tidsrommet 1. april til 20. august er det generell bandtvang, og fleire plassar har kommunen utvida perioden gjennom lokale føresegner.


Publisert 05.03.2018

Nye MRSA-reglar i svinebuskapar

Multiresistente bakteriar kan bli eit stort folkehelseproblem, og smitte kan spreiast frå svinebuskapar. Norske styremakter vil bekjempe multiresistente bakteriar i Norge, og innfører nye reglar.


Publisert 10.05.2017

Fleire vil satse på spesialisert kjøtproduksjon

Prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» starta opp i 2014, og vart avslutta i april 2017. Ambisjonen ved prosjektstart var 5 prosent produksjonsauke i forhold til 2012.  I utgangspunktet vart dette oppfatta som offensivt –  men ved prosjektslutt er målsetjingane oppfylt med god margin. 


Publisert 05.07.2016

Bøndene er nøgde med yrkesvalet!

Dette er eitt av fleire funn i mjølkeundersøkinga som vart gjennomført av Trøndelag Forskning og utvikling, på vegne av fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms.