Kvart fjerde år legg Regjeringa fram nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging for å fremje ei berekraftig utvikling. Det nye i forventningane er m.a. at FN sine 17 berekraftsmål skal leggjast til grunn for planlegginga.
Nasjonale retningslinjer må følges
Stortinget og regjeringen gir retningslinjer og rammer som kommunene skal legge til grunn i arealforvaltningen. Statsforvalterens oppgave er å sørge for at kommunene ivaretar nasjonale interesser innenfor miljøvern, landbruk, helse og samfunnssikkerhet. Vi skal også se til at barn og unges interesser blir tatt vare på i planleggingen. Dersom den kommunale arealforvaltningen er i strid med nasjonale interesser, kan Statsforvalteren gripe inn.
Statsforvalteren kan gripe inn ved å fremme innsigelser til arealplaner eller klage på vedtak i byggesaker (dispensasjonsvedtak) som er i strid med arealplanen. Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, går saken til mekling mellom partene. Hvis meklingen ikke fører fram, kan kommunen be om at saken oversendes til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse.
Statsforvalteren er klageinstans
De som er berørt av kommunale vedtak i reguleringsplaner og byggesaker, og av vedtak etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven, kan klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren behandler også klagesaker etter matrikkelloven, eierseksjonsloven, veiloven, tomtefesteloven og lov om kommunal forkjøpsrett. Statsforvalteren er i tillegg klageinstans i saker der det offentlige overtar privat eiendom etter plan- og bygningsloven (ekspropriasjon). Denne typen klager behandles først av kommunen. Dersom kommunen ikke gir klageren medhold, sender kommunen klagen til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.