Tiltaksplan for Knutshø villreinområde

Foto: Simon Heier / Statsforvalteren i Trøndelag.

Knutshø villreinområde er oppdelt av mange veier. - Kan kjøringen på veien begrenses slik at villreinen tør å krysse veiene oftere og bruke en større del av området til beite, spør Line Lund Fjellvær, direktør ved klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Publisert 01.12.2023

Prosjektgruppa foreslår syv innsatsområder for Knutshø

Alle innsatsområdene med nærmere begrunnelser og vurderinger kan du lese i tiltaksplanen

1.Arealplanlegging og arealforvaltning

Midlertidig bygge- og deleforbud i nasjonalt villreinområde, planvask av kommunale planer, forbud mot mineralutvinning- og undersøkelser, forbud mot vindkraftutbygging og solkraftutbygging, opprette forum for dialog mellom villreinforvaltning, verneområder, næringsliv, kommuner mm. opplæring av nye folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting. Innføre statlige planbestemmelser:

  • Forby ytterligere arealinngrep og arealendringer i fjellet til skade for villreinen.
  • Sikre buffersoner mot villreinområdene fri for hyttebygging.
  • Konsentrere næringsutvikling til bygdenære områder.

2.Gjenopprette funksjonelt trekk mellom Knutshø og Snøhetta villreinområder

Legge E6 og jernbane i tunnel mellom Knutshø og Snøhetta villreinområder og ikke tilrettelegge for trekk over til Forollhogna.

3. Ivareta urørte områder og trekkpassasjer som villreinen bruker i dag

Trinnvis løsning hvor neste trinn iverksettes dersom tiltak i første trinn ikke er tilstrekkelig.

  • Trinn 1. Stopp- og parkeringsforbud
  • Trinn 2. Innføre kjøretider på døgnet
  • Trinn 3. Sette opp bom og stenge enkelte veger for allmenn motorisert ferdsel

Flytte pilegrimstraséen vekk fra Drotningsdalvegen og Vinstradalen, legge ned campingplass sandtaket ved Langtjønn og legge løyper for hundekjøring til utkanten av villreinområdet.

4A Lette villreinens tilgang til områder som i dag brukes lite av villrein. Knutshø vest for Rødalen

Trinnvis løsning for å begrense barriereeffekten av veger og trafikk i barmarkssesongen.
Neste trinn iverksettes dersom tiltak i første trinn ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt.

  • Trinn 1. Stopp- og parkeringsforbud.
  • Trinn 2. Innføre kjøretider på døgnet.
  • Trinn 3. Sette opp bom og stenge enkelte veger for allmenn motorisert ferdsel.

Legge Einunna i rør for å hindre vinteråpen elv og redusere trafikk inn til Orkelsjøen vinterstid og legge om skutertraseen.

4B Lette villreinens tilgang til områder som i dag brukes lite. Knutshø øst for Rødalen

FoU-prosjekt på villreinens arealbruk og genetisk tilhørighet i Savalen og avslutte vinterbrøyting av Sjøliveien

5 Redusere risiko for smitteoverføring av sykdom og parasitter i villreinområdet

Kunnskapsinnhenting om effekt av parasitter fra sau på villrein, redusere risiko for overføring av parasitter og andre smittestoffer ved smittepunkt, på tvers av arter og mellom individer av samme art. Innsamling av avføringsprøver og FoU-prosjekt med gjennomgang av nasjonale råd for snyltebehandling.

6 Bestandsforvaltning

GPS-prosjekt, sikre ressurser til tellinger av villrein, utvikle ny bestandsmodell for Knutshø, FoU-prosjekt predasjon på kalv, bedre mengden og kvaliteten på jegerrapportering, avvikle korttypen «fritt dyr», og heller endre til «fri bukk».

7 - Redusere negativ påvirkning på villreinen

Innføre åpningstid på vinterstengte veier i villreinområdet, økte ressurser til oppsyn og forvaltning, redusere motorisert ferdsel vinterstid i hele villreinområdet, informasjonstiltak, regulere bruk av sykkel i villreinområdet, regulere organisert ferdsel og endre vernestatus på Knutshø LVO, forby villreinsafari, tilpasse turmål og fjerne løypemerking i villreinområdet og innføre forbud mot bruk av kite i villreinområdet:

Prosjektgruppa har bestått av representanter for Alvdal kommune, Folldal kommune, Oppdal kommune, Tynset kommune, Knutshø villreinutvalg, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Innlandet fylkeskommune (stilte også på vegne av Trøndelag fylkeskommune), Nasjonalparkforvalter, Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag. Norsk villreinsenter Nord deltar som sekretær.

Koordinerende gruppe har vært Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Innlandet.

Statsforvalterens tilrådning

Statsforvalteren stiller seg bak hovedtrekkene av faggrunnlaget fra prosjektgruppa. Noen av tiltakene som prosjektgruppa foreslår er verdivalgstiltak, noen er regelverkstiltak og noen er relativt «gryteklare».

Vi ønsker å trekke frem noen hastetiltak som vil gi en umiddelbar effekt og som kan gjennomføres uten en langvarig prosess:

  • GPS-prosjekt – sikre finansiering for å følge villreinen før, under og etter gjennomføring av tiltak. Det er en av de beste metodene vi har for å måle effekter av tiltak. Ansvarlig: Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.
  • Tiltak mot smitteoverføring (åpning- og stenging av saltsteinapparat, tekniske innretninger som hindrer saltutslag). Kan finansieres gjennom tilskudd til tiltak i beiteområder. Ansvarlig: Beitelagene, kommunene og Statsforvalterne.
  • Justere åpne- og stengetider for veiene. Anbefalt åpningstid er 15. juni og stengetid 31. oktober. Ved en forsinket åpning vil man også forhindre at det brøytes veier i kalvingstiden. Ansvarlig: Veilagene og kommunene.
  • Stopp- og parkeringsforbud på veier som krysser trekkpassasjer. Ansvarlig: Grunneier og veilagene.

Fra kvalitetsnormen for villrein er det pekt på at hele 94,6 prosent av funksjonsarealet på sommer og høst i Knutshø, regnes for å ha redusert kvalitet (middels tilstand) på grunn av trekkhindringer i forbindelse med det svært omfattende veinettet. Her mener Statsforvalteren at tiltakene i faggrunnlaget fra prosjektgruppa ikke er gode nok for å løfte tilstanden i Knutshø villreinområde. Lavbeitene i Knutshø er vurdert til å være gode gjennom kvalitetsnormarbeidet. Det vil derfor være et viktig prinsipp i videre forvaltning av villreinområdet at man tilgjengeliggjør større områder gjennom å restaurere trekkpassasjer som i dag ikke fungerer godt nok.

Vi vil presisere at Statsforvalteren stiller seg bak oversendelsen fra prosjektgruppa også for denne tiltakspakken. Vi mener at det er rett å starte med midlere tiltak i en trinnvis modell i denne tiltakspakken, slik det er skissert i faggrunnlaget for Knutshø. Vi er enige i prosjektgruppas avveininger og at en slik løsning kan føre til en større aksept lokalt. Det er et viktig moment for Statsforvalteren i denne prosessen.

Statsforvalteren er samtidig bedt om å vurdere effektene av tiltakene i planen og har i den sammenheng vurdert at det mest sannsynlig vil være nødvendig å komme opp på trinn 2 i denne tiltakspakken, for å oppnå effekt for villrein. Dette bør da i så fall skje etter en tid med overvåking av tiltakene i trinn 1.

Statsforvalteren mener disse tiltakene er nødvendige for å heve tilstanden til villreinen i Knutshø:

  • Stenge sideveiene for allmenn motorferdsel: Bekkelægervegen, Setaldalen, Rødalsveien, Orkeldalsvegen, Veslorkelsjøvegen, deler av Vinstradalsvegen og Gløtvegen. Med unntak for de med hytter, setrer, kraftregulanter og for landbruket i slipp, sanking og tilsynsformål.
  • Vi tilrår at man overvåker effekten av tiltakene langs Einunndalsvegen / Sætervegen. Om disse skulle vise seg å ikke fungere etter sin hensikt så må det settes inn andre, mer kraftfulle tiltak på strekningen.

Statsforvalteren trekker også frem de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging som understreker at villreinens trekkveier og leveområder skal sikres.

Det er viktig for den lokale aksepten at man viderefører forskning og overvåkning av smittestoffer (parasitter, prioner, bakterier, virus, sopp og annen sykdom) i Knutshø. Det er viktig å avklare effekten av smittestoffer og hvor stor grad det overføres smittestoff på saltsteinplasser. Videre vil det være viktig å innføre føre-var-tiltak mot smitteoverføring. Vi vet i dag at det overføres smittestoff mellom forskjellige arter ved saltsteinplassene. Med kommende klimaendringer vil det komme nye, og flere varianter av smittestoff. Det vil derfor være hensiktsmessig for både villrein og beitedyr at man har redusert smitteoverføringen i størst mulig grad.

Statsforvalteren tilrår at praksisen for motorferdselsdispensasjoner i verneområdene gjennomgås og eventuelt strammes inn. Videre at all organisert virksomhet reguleres i verneforskrifter for alle verneområdene (krever forskriftsendring). Det er viktig for utvikling av framtidige verneforskrifter og revisjon av framtidige forvaltningsplaner at tiltak og hensynet til villrein innarbeides og vektes tungt.

Høring av tiltaksplaner og videre prosess med stortingsmelding

Utkast til tiltaksplaner leveres til Miljødirektoratet den 1. desember 2023. Miljødirektoratet gjør sine vurderinger og oversender utkastene med faglige tilrådninger til Klima- og miljødepartementet (KLD) innen 15. desember 2023. KLD vil bearbeide utkastene og sende de ut på offentlig høring i løpet av 2024. De første tiltaksplanene forventes derfor å være godkjent sent 2024/tidlig 2025.
Stortingsmelding for villrein går parallelt og legges fram i løpet 2024.

Lenker:
Statsforvalterens tilrådning for Knutshø
Prosess og organisering av arbeidet
Kronikk fra Statsforvalteren vinteren 2023
Lenke til egen nyhetssak: Mange gode tiltak for å redde villreinen på Dovre Lenke til egen nyhetssak: Tiltaksplan for Snøhetta villreinområde
Norsk villreinsenter Villrein.no - Norsk villreinsenter - alt om villrein
Stortingsmelding om villrein Regjeringa vil betre tilhøva for villrein i Noreg - regjeringen.no
Tiltaksplaner for villrein på Dovre: Utkast til tiltaksplan for villrein | Statsforvalteren i Trøndelag
Innspill til tiltaksplan Knutshø: Knutshø villreinområde | Statsforvalteren i Trøndelag

Tiltaksplaner for villrein i Snøhetta og Knutshø from Statsforvalteren i Trøndelag on Vimeo.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.