Fersk rapport: Dirdalselva viser både bedring og nye utfordringer
Forsuringen avtar, men langt fra nok
Dirdalselva ble hardt rammet av sur nedbør fra 1960–1990. Overvåkningen siden 2012 viser nå svake tegn til bedring, men forsuringen er fremdeles tydelig. På to stasjoner ble det registrert pH-økning, men fortsatt ligger nivåene rundt 0,4 pH-enheter under naturlig tilstand.
Samtidig overstiger flere målinger grenseverdiene for aluminium som er gifitg for laks. Det betyr at elva, til tross for forbedringer, fortsatt byr på utfordrende levekår for fisk og andre vannlevende organismer.
Laksen trives mot alle odds: innsjøene blir buffer for forurensingen
Til tross for utilstrekkelig vannkvalitet for laks, særlig med lave pH-verdier og aluminium over anbefalte nivå, viser elva høye tettheter av både lakseyngel og eldre laks.
Den mest oppsiktsvekkende situasjonen finnes i Giljabekken, som er surere og har høyere aluminium enn hovedvassdraget, men likevel har noen av de tetteste laksestammene i systemet.
Fargesignaler fra naturen
Fem av seks målestasjoner viser en klar økning i fargetall, noe som betyr at vannet blir brunere av mer humus og organisk materiale. Dette er en global trend, knyttet til både klimaendringer og redusert forsuring.
Mer organisk materiale i vannet har likevel en bakside: Det motvirker deler av pH‑økningen, og bremser dermed elvas gjenhenting etter flere tiår med sur nedbør. Resultatet er at vannkvaliteten forbedres saktere enn forventet.
Salt på veiene = salt i elva
Veisalting peker seg ut som en betydelig påvirkningskilde i vintermånedene. Beregninger i rapporten viser at 10–20 prosent av natrium og klorid i vannprøvene om vinteren trolig stammer fra trafikken på veiene i dalføret. Dette skaper «støy» i de vannkjemiske analysene og gjør det vanskeligere å skille effekten av sur nedbør, sjøsaltepisoder og lokale påvirkningsfaktorer.
Når havet forstyrrer elvas balanse
Sjøsaltepisoder er kortvarige hendelser der vind og vær presser salt luft og saltpartikler langt innover landet, dette kan påvirke vannkjemien i elver som allerede er forsuret. Selv en av de kraftigste episodene på 30 år i 2015 ga likevel få utslag i Dirdalselva.
I 2025 var situasjonen annerledes: Da ble det registrert en kraftig sjøsaltepisode i Dirdalselva som ga tydelige effekter, spesielt ved målestasjonen på Dirdal skole. Her ble både natrium- og kloridverdier påvirket på en måte som gir verdifull innsikt i hvordan slike hendelser slår ut i vassdrag med lav bufferkapasitet.
Sakte framgang, men langt fra mål
Dataene viser at pH-recovery går saktere enn tidligere, delvis på grunn av økende organisk innhold, delvis fordi mye av gevinsten fra internasjonale utslippsreduksjoner allerede er tatt ut. Med lokal påvirkning fra landbruk, veier og klimaeffekter, vurderer rapporten at opprettholdt overvåkning er avgjørende.
DU KAN LESE RAPPORTEN I SIN HELHET I BOKSEN OPPE TIL HØYRE.