Barn og unge har båret en stor byrde under pandemien

Barn og unge har båret en stor byrde under pandemien (Stockfoto)
Barn og unge har båret en stor byrde under pandemien (Stockfoto)

Konsekvensene av stengte skoler og barnehager har vært store, både med tanke på barn og unges læring og deres psykiske helse.

Spesielt har konsekvensene vært store for de mest sårbare barna og elever som ikke har fått den spesialundervisningen de har krav på.

Publisert 12.05.2022

Statsforvalterens arbeid under pandemien

Statsforvalteren har gjennom pandemien hatt jevnlige møter med kommuner og friskoler der vi har informert om til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer.

Statsforvalteren har også ført tilsyn med og fulgt opp skoler som har hatt en praksis som ikke har vært i tråd med nasjonale retningslinjer og rapportert til statlige myndigheter om situasjonen i Rogaland. Våre rapporter har bidratt til kunnskapsgrunnlaget til Koronakommisjonen.

Rapport fra Koronakommisjonen

Tiltaksbyrden for barn og unge under pandemien er beskrevet i Koronakommisjonens andre delrapport NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 — Rapport fra Koronakommisjonen

Da Norge stengte ned 12. mars 2020, stengte også skolene og barnehagene. Det å få barnehagene og skolene i gang igjen var viktig slik at tiltaksbyrden for barn og unge skulle bli så liten som mulig. Smittesituasjonen har likevel ført til at skolene har hatt strenge smitteverntiltak hvert semester mellom våren 2020 og våren 2022.

Rapporten oppsummerer med at betydelige deler av skoleløpet til flere elevkull har vært preget av pandemitiltak. Nasjonale myndigheter har prøvd å skjerme barn og unge, men har ikke alltid lykkes. 

Erfaringer med skolestengning og hjemmeundervisning.

Flere forskningsstudier har prøvd å kartlegge hvordan perioder med digital hjemmeundervisning har påvirket barn og unge. Kunnskapen om dette er fortsatt begrenset.

Alle studiene peker likevel på at læringsutbyttet med hjemmeundervisning er lavere enn når elevene er på skolen. Tap av læringsutbytte er større for elever som statistisk sett har hatt lavere forutsetninger for å gjøre det bra på skolen. Foreldres utdanningsnivå, annet morsmål enn norsk og lavt karaktersnitt er nevnt som faktorer som påvirker læringsutbytte til eleven.

Kommisjonen finner at det har vært svært stor variasjon i hvor mye kontakt elevene har hatt med læreren under nedstengningene, og hva slags opplæring de har fått.

På landsbasis har ca ti prosent av elevene fått færre timer med spesialundervisning enn det de skulle hatt i løpet av pandemien. I Rogaland ligger tallet på 11,2  og det er store variasjoner mellom kommunene. (Kilde GSI)

I Rogaland betyr det at over 500 elever med rett til spesialundervisning har fått færre undervisningstimer. Skolene har et særlig ansvar for at disse elevene får et opplæringstilbud som kan hjelpe til med å ta igjen det tapte.

Koronakommisjonen anbefalinger

Kommisjonen anbefaler at myndighetene følger med på utviklingen de nærmeste årene og setter inn tiltak som kompenserer for manglende læring i den grad det er mulig og nødvendig.

Regjeringen har i revidert statsbudsjett bevilget 75 millioner kroner for å motvirke negative konsekvenser av pandemien for barn og unge.

Statsforvalterens arbeid etter pandemien

Statsforvalteren blir bedt om å følge situasjonen og sette inn tiltak der det er risiko for at barn og unge ikke får rettighetene sine oppfylt. Vi skal ha særskilt oppmerksomhet på barn og unge som ikke har fått det tilbudet de har behov for under pandemien.

Vi ser nå at skolefraværet er økende og at læringsutbytte er svakt for noen av elevene. Se også artikkelen  Alvorleg skolefråvær for mer informasjon om skolefravær.

 

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner