Rett til å gå på en skole i nærmiljøet

Alle barn har rett til å gå på en offentlig skole i nærmiljøet i sin kommune. Dette gjelder også for barn med behov for individuell tilrettelegging på skolen.

Publisert 07.08.2025

Hvilken skole i nærmiljøet har eleven rett til å gå på?

Opplæringsloven § 2-6 første ledd gir alle barn rett til å gå på en bestemt skole i nærmiljøet. Dette gjelder både på barneskolen og ungdomsskolen. Hvilken skole du har rett til å gå på skal avgjøres av geografiske forhold som avstand, men det må også legges vekt på tilknytning.

Kommunen kan lage forskrift om skolekretser. Det betyr at kommunen kan bestemme hvilket område som sokner til de ulike skolene i kommunen. Dersom kommunen lager forskrift om skolekretser, kan de legge vekt på flere forhold. Kommunen skal særlig legge vekt på avstanden til skolen, men de kan også ta hensyn til topografi, trafikkforhold, kapasiteten på skolene og at barn i samme nabolag skal få gå på samme skole.

Regelen innebærer at barn som bor i det samme området, skal få gå sammen på skolen, og at denne skolen skal være en skole i det som er det naturlige nærmiljøet til barna. Reglen skal også sikre forutsigbar og lik behandling av innbyggerne i kommunen.

Skolestart

Alle foreldre skal få melding om hvilken skole barna har fått plass på når de skal begynne på første trinn. Meldingen skal komme i god tid før skolestart. Hvis du nettopp har flyttet til kommunen, eller av andre grunner ikke har fått en slik melding, må du ta kontakt med kommunen.

Ønsker du en annen skole enn skolen du har fått tildelt plass på, må du søke kommunen om dette.

Du kan søke om å bytte skole

Dersom en elev ønsker å gå på en annen skole enn den de har rett til å gå på, kan eleven/foreldrene søke om skolebytte til kommunen.

Slik gjør du:

1) Skriv et vanlig brev eller en e-post der du skriver hvilken skole du har plass på, og hvilken skole du ønsker plass på. Ta med grunnen/grunnene for at du ønsker plass på denne skolen. Hvem søknaden skal sendes til varierer mellom kommunene. Ta kontakt med kommunen dersom dette er uklart.

2) Du får et skriftlig svar på om du får bytte skole eller ikke. I svarbrevet skal det stå hvorfor kommunen/skolen svarer ja eller nei på søknaden din. Dette brevet blir kalt et enkeltvedtak. Det skal stå i brevet at du kan klage dersom du ikke er fornøyd med svaret. Det skal stå hvem du skal sende klagen til, og at du må klage innen tre uker fra du fikk brevet.

Klage

Dersom du fikk avslag på en søknad om skoleplass eller vil klage på plassen du har fått, må du gjøre det innen tre uker fra du fikk brevet. Klagen må være skriftlig.

Slik gjør du:

1) Skriv et vanlig brev eller en e-post som du sender til den som har underskrevet brevet. Det pleier å være rektor på den skolen du har fra før eller har søkt om skolebytte til, eller kommunen. I klagen skriver du hvilket vedtak du klager på og forklarer hvilken endring du ønsker. Du bør skrive hvorfor du ønsker endring av vedtaket.

2) Kommunen/skolen kan endre vedtaket. Det betyr at du får medhold i klagen, og får plass på skolen du ønsker deg. Dersom du ikke får medhold, skal kommunen/skolen sende klagen til Statsforvalteren. Kommunen/skolen sender deg brev om dette. Dette skal skje automatisk. Du trenger ikke gjøre noe.

3) Dersom klagen blir sendt til Statsforvalteren, vil du få svar fra oss i din digitale postkasse eller i posten. Du får enten medhold i klagen og plass på skolen du ønsker, eller ikke medhold i klagen (avslag). I noen tilfeller sender vi saken tilbake til kommunen for ny behandling. Statsforvalteren er endelig klageinstans for klager om skolebytte. Du kan ikke klage på svaret du får fra Statsforvalteren.

Hva har du rett på og hva kan Statsforvalteren gjøre?

Elever har rett til å gå på en skole i sitt nærmiljø i kommunen. I en klagesak vil Statsforvalteren vurdere om eleven sin rett er oppfylt eller ikke.

Hvis du har søkt om plass på en annen skole i kommunen, eller en skole i en annen kommune, så er ikke dette noe du nødvendigvis har rett på. Det betyr at Statsforvalteren bare kan endre kommunen sitt vedtak dersom

kommunen ikke følger loven
kommunen har fattet vedtak på feil grunnlag
kommunen har gjort saksbehandlingsfeil, for eksempel ikke vurdert eller vektlagt elevens beste som et grunnleggende hensyn
kommunen har usaklig forskjellsbehandlet, lagt vekt på utenforliggende hensyn, eller truffet et vedtak som er vilkårlig eller sterkt urimelig

Regler om klage og saksbehandling finner du i forvaltningslova fra § 28 og utover.

Elevens beste og rett til medvirkning

I saker om skolebytte skal hensynet til elevens beste ha stor vekt i tråd med FN sin barnekonvensjon art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104, opplæringsloven § 10-1 og forvaltningslova § 17. Avgjørelser som gjelder elever må vise at eleven sine interesser er identifiserte, vurderte og hvordan disse har blitt vektet opp mot andre hensyn i saken. Statsforvalteren skal i sin klagebehandling også gjøre en individuell og konkret vurdering av elevens beste.

Du har også rett til å bli hørt før kommunen/skolen bestemmer om du får lov til å bytte skole eller ikke. Din mening skal tillegges vekt i samsvar med din alder og utvikling. Dette går frem av barnekonvensjonen art. 12, Grunnloven § 104 første ledd og opplæringsloven § 10-2.

Elever med to bosteder kan ikke gå på to skoler

Elever med delt bosted kan ikke ha plass ved to ulike skoler samtidig. Alle barn har rett til å gå på en skole som ligger i nærmiljøet til deres folkeregistrerte adresse. Barn kan ikke være folkeregistrerte to steder. Foreldre som ikke bor sammen, må velge hvilket hjem barnet skal folkeregistrerest på. Barnet får så rett til å gå på en skole som er i nærmiljøet til denne adressen.

Foreldrene kan søke om plass på en annen skole enn den barnet har rett til å gå på. Men eleven vil ikke ha lovfestet rett til å gå på en annen skole. Se avsnittene over om hvordan du søker om skolebytte.

Hva om vi flytter?

Hvis du flytter til en annen skolekrets eller til et nytt nærmiljø, får du ny folkeregistrert adresse og rett til å gå på en ny skole.

Dersom du ønsker å fortsette på den gamle skolen, bør du snakke med rektor på den gamle skolen om dette. Hvis du har flyttet innen samme kommune, vil rektor lettere kunne svare på om du kan fortsette eller ikke. Du må sannsynligvis søke skriftlig om å få fortsette. Se avsnittene over om hvordan du søker om skolebytte. Kommunen/skolen vurderer søknaden og svarer på den.

Dersom du har flyttet til en annen kommune, er sjansen nok mindre for at du får fortsette på den gamle skolen, men det er lov å søke. Husk å ta med alle grunnene for at du vil fortsette på den gamle skolen. Hvis du for eksempel bare har ett år eller mindre enn ett år igjen på barneskolen eller ungdomstrinnet, er det viktig å få dette fram i søknaden.

Tvangsflytting av elever

Alle elever har rett til et godt miljø på skolen sin. De skal for eksempel ikke føle seg truet, redde eller krenket. Dersom en eller flere elever ødelegger skolemiljøet for andre, må skolen gjøre noe med dette. Skolen må sette i verk tiltak som sikrer at alle elevene igjen får et godt skolemiljø. Dersom tiltakene ikke virker, kan elever som i særlig grad ødelegger skolemiljøet for andre bli flyttet til en annen skole. Det står i opplæringsloven § 13-2 at elever kan flyttes til en annen skole dersom oppførselen til eleven går alvorleg ut over tryggleiken eller læringa til ein eller fleire medelevar. Det å tvangsflytte en elev er en særs sterk reaksjon fra skolen sin side, og det får store konsekvenser for den eleven som blir flyttet. Det er derfor viktig at skolen prøver mange andre tiltak først.

Kan kommunen legge ned en skole?

Opplæringsloven inneholder ingen regler for oppretting eller nedlegging av skoler. Det gjør heller ikke annet lovverk. Endringer i skolestrukturen hører til kommunene sitt handlingsrom. Kommunen må likevel vurdere og vektlegge elevene sitt beste i avgjørelser som gjelder skolestruktur. Barn skal heller ikke få uforholdsmessig lang skolevei.

Når kommunen vurderer å endre skolestrukturen, for eksempel å opprette en skole, å legge ned en skole, å legge ned trinn ved en skole eller lignende, må saken være forsvarlig opplyst før politikerne tar avgjørelsen. For at saken skal bli tilstrekkelig opplyst er det viktig å sikre allmenn innsynsrett, og alle involverte parter bør få mulighet til å uttale seg.

De som skal uttale seg kan være elevråd, foreldres arbeidsutvalg, andre brukerorgan med elever/foreldre eller andre organisasjoner med interesse i saken. Det er de folkevalgte politikerne som avgjør saken til slutt.