Klima og planforslaget for North sea energy park, Hetlandsskogen

Statsforvalteren har gitt uttale til detaljregulering for North Sea Energy Park i Hetlandsskogen i Bjerkreim kommune. Realisering av planen vil gi nedbygging av myr og skog, arealbruksendringer, som gir et estimert utslipp på 70 000 CO2-ekvivalenter. Det skapes store mengder overskuddsvarme fra batterifabrikk og datasentre, men det ikke laget noe plan for hvordan denne ressursen kan utnyttes.

Publisert 20.05.2021

Planforslaget har som formål å legge til rette for kraftintensiv industri, som datasenter og batterifabrikk med tilhørende infrastruktur. Ønsket tiltak vil legge til rette for etablering av et betydelig antall arbeidsplasser innenfor areal- og kraftkrevende virksomhet.  Planområde er om lag 2700 dekar,  hvorav om lag 1700 dekar er regulert til industri. Planen er en av de største reguleringsplanene som er fremmet i Rogaland. I forbindelse med vår utvidete satsing på klimaomstilling, velger vi å trekke frem relevante klimamoment i en egen artikkel om planforslaget.

Du kan også finne mer informasjon om tiltaket i vår generelle omtale til planforslaget her.

Myr og klimagassutslipp

Det er om lag 520 dekar myr innenfor planområdet, hovedsakelig kystmyr, hvorav noe er kartlagt om dyp myr.  Myrene er viktige kilder for karbonlagring. Større myrområder har en viktig funksjon i det biologiske mangfoldet og for karbonlagring i et klimaperspektiv. Vedlagt beregning av klimagassutslipp til Hetlandsskogen kommer det frem av myrene ikke er dybdemålt. Dette utgjør en usikkerhet for massegrunnlaget og utslippene kan være mye høyere enn fremlagt i plandokumentene. Det er gjort rede for klima i konsekvensutredningen, men det er ikke gjennomført et detaljert klimaregnskap på omdisponeringen av myrområdet basert på de faktiske dybdeforhold. For å få til et presist klimaregnskap for omdisponeringen av de enkelte myrområdene, må dybdeundersøkelser for disse gjennomføres. Statsforvalteren ga derfor faglig råd om at det må gjøres ytterligere undersøkelser av dybdeforhold, slik at reelle tall kan legges til grunn ved beregningen av klimagassutslippet fra omdisponeringen.

Behandling av myrjord

Ved bearbeiding av myrjord øker nedbryting av organisk materiale, og påfølgende utslipp av CO2 og metan. Ved å sikre at myrmassene i minst mulig grad graves opp i forbindelse med etablering av industriområdet, reduseres utslippene. Det vil da også være viktig å opprettholde vannivå i myrene, slik at disse ikke tørker ut og gir påfølgende frigjøring av klimagasser. Dersom myrareal må omdisponeres må det vurderes tiltak som kan forsegle underliggende myrmasser med tettere mineraljord/leirrik jord nederst. Disse forholdene er ikke vurdert, og vi ga derfor faglig råd om at forsvarlig håndtering av myrareal/jord sikres i bestemmelsene og at dette tema ikke utsettes til utarbeidelse av ytre miljøplan. Massene må håndteres slik at CO2- og metan-lagrene låses på best mulig måte. På denne måten vil man også oppnå et bedre CO2-regnskap for prosjektet samlet sett.

Klima og overskuddsvarme

Gjenbruk av restvarme er god sirkulærtankegang og en selvfølgelighet å vurdere ved så store anlegg. I oppstarten til planarbeidet ga vi innspill om at gjenbruk av restvarme på en god og effektiv måte ville være et viktig tema i det videre planarbeidet. I konsekvensutredningen er det gjort en økonomisk antakelse om at sirkulærindustrien kan bidra med en omsetning på NOK 4,8 millioner årlig per ansatt, men utover dette er det ikke gjennomført utredninger om sirkulærindustri. Kun 7 prosent av de 1700 daa av industriformålet er tiltenkt sirkulærindustri, uten at det er gjennomført utredninger for det faktiske potensialet for overskuddsvarme.

Selv om det i planbeskrivelsen åpnes for muligheten til å benytte overskuddsvarmen i områdene BI3 og BI4, er ikke dette fastsatt i bestemmelsene. I praksis betyr det at det er ingen krav per i dag om at man skal utnytte overskuddsvarmen innad i planområdet. Med tanke på mengden overskuddsvarme et datasenter og lignende virksomheter produserer, bør det stilles krav i planens bestemmelser om etablering av virksomhet som kan dra nytte av denne overskuddsvarmen. Vi anbefaler derfor at det jobbes videre med mulige bedrifter som kan bidra til gjenbruk av restvarme, og ved sluttbehandling av planen blir lagt mer konkrete føringer for nyttiggjøring av overskuddsvarmen fra datalagringssenteret.

Fossilfri byggeplass et viktig kompenserende  tiltak

I fagrapport om konsekvenser av utslipp til vann og luft er det foreslått, under avbøtende tiltak, etablering med fossilfri byggeplass for å minimere utslippene i anleggsperioden. I dag benyttes det hovedsakelig fossile energikilde på byggeplasser i Norge. Men det finnes flere eksempler på fossilfrie og/eller utslippsfrie anleggsplasser i regionen;

  • det nye sykehuset i Stavanger
  • de to første etappene til Ivars nye hovedvannledning fra Langevatn i Gjesdal til Tjensvollbassengene i Stavanger kommune
  • renoveringen av rådhuset i Stavanger

Det er ikke lovlig å sette krav til fossilfri byggeplasser i bestemmelsene, men man kan legge føringer for dette i egne anbud. Statsforvalteren håper at Hetlandsskogen som legger til rette for industri som bygger opp om det grønne skiftet, også legger opp til at etableringen av industriområdet blir mer klimavennlig. .

Du kan finne hele uttalen vår her, eller ved å laste ned vedlegget til denne artikkelen.