Kommunereformen har ingen sluttdato
De aller fleste tror at kommunereformen er avsluttet og at et endelig punktum ble satt 1. januar 2020, da de nye kommunene ble etablert. Det stemmer ikke. Kommunereformen er inne i sin andre periode, en periode uten sluttdato.
Hva skjedde, ble det en endring? Svaret på det er ja. Kommunereformen ble endret til ikke å ha noen sluttdato underveis.
Kommuneproposisjonen 2019 la grunnlaget for videreføring
I den første reformperioden (2014–2017) var det klare tidsfrister, og perioden var avgrenset. Kommunene hadde frist for når endelig vedtak i kommunestyret skulle være klart, og reformperioden skulle avsluttes med Stortingets vedtak om ny kommunestruktur i juni 2017.
I Kommuneproposisjonen 2019 ble reformen gjort langsiktig. Stortinget hadde på det tidspunktet slått fast at kommunesammenslåinger i stortingsperioden 2017–2021 skulle bygge på frivillighet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) la derfor til grunn i proposisjonen et videre arbeid med kommunestruktur, men uten bestemte frister for prosesser og vedtak:
«Gode, lokale prosesser og ønsker om sammenslåing er en stor fordel når kommunene skal slå seg sammen. Stortingets anmodningsvedtak innebærer imidlertid at det blir opp til den enkelte kommune å avgjøre om landet får en hensiktsmessig og framtidsrettet kommunestruktur. Dette medfører også at dette arbeidet nødvendigvis må ha et langsiktig perspektiv.» Kommuneproposisjonen 2019, s. 35.
Betydningen av endringen kommer tydelig fram i en nylig avlagt doktorgradsavhandling, «Man fikk en del pussige konstellasjoner» av Stine Ravndal Nygård (UiS, 2021). Nygård konkluderer i sin avhandling med følgende:
«Lærdommen fra avhandlingen er at når tidshorisonten strekkes ut og involverte aktører blir instruert til en form for praksis – eller mer presist en form for prat – som sørger for å holde reformen aktiv over tid, kan reformen likevel oppnå effekter som samsvarer med reformators intensjoner og reformens målsetting.»
Oppdraget til kommunene
I Kommuneproposisjonen 2019 ble det også satt av penger til kommuner som ønsker å slå seg sammen. Det ble presisert at regjeringen kan vedta å slå kommuner sammen der det er gjort frivillig avtale. Dette er ikke et vedtak som må tas i Stortinget.
I kommunereformens andre periode ligger det derfor et løpende oppdrag til kommunene fra Stortinget og regjeringen. Er kommunen i stand til å levere gode nok tjenester til egne innbyggere i framtiden? Kan det være et alternativ å gå sammen med en eller flere nabokommuner? Statsforvalterne har i oppdrag å utfordre kommunene til å se på det å lage en ny kommune som et alternativ. Vi skal bistå med nødvendig veiledning.
I Statsforvalteren sin tilrådning til KMD om ny kommunestruktur i Rogaland høsten 2016, pekte vi på følgende kommuner som mest aktuelle for en videre dialog: Bjerkreim, Lund, Sokndal, Hjelmeland, Bokn, Utsira, Randaberg, Sola og Kvitsøy. Flere kommuner kan legges til denne listen i dag. Vi mener derfor mange kommuner i Rogaland bør ta en ny prat med sine nabokommuner og dra nytte av virkemidlene i kommunereformens andre periode.
Noe vi pekte på i 2016, som er blitt enda tydeligere de siste årene, er utfordringene med «funksjonelle samfunnsutviklingsområder». I Rogaland gjelder det særlig de sammenhengende tettestedsområdene på Nord-Jæren og på Haugalandet.
Politikere må aktivt velge å bruke mulighetene
Kommuner som vurderer å slå seg sammen kan få støtte til både utredning og folkehøring. I tillegg kan nye kommuner få betydelige summer i både engangstilskudd, inndelingstilskudd og regionsentertilskudd.
Vi støtter Stine Ravndal Nygård i at en forlenget tidsperiode for kommunereformen, kombinert med en prat med nabokommuner, fortsatt kan gi effekter. Reformen kan fremdeles gi flere nye kommuner, også i Rogaland. Skal det skje, må likevel politikere i rogalandskommunene velge å bruke de mulighetene som kommunereformens andre periode faktisk gir.
Doktorgradsavhandlingen til Stine Ravndal Nygård tar opp mange interessante forhold ved kommunereformen, og ikke bare tidselementet. Avhandlingen handler om hvordan gjennomføringen av kommunereformen ble organisert og hvordan den fikk betydning for lokale utfall. Blant annet får Nygård tydelig fram hvordan naboprat blir reformens sterkeste grep.
**
Dette er en kronikk skrevet av statsforvalter Lone M. Solheim og fagdirektør Kristine Enger. Kronikken stod på trykk i flere aviser, blant andre Stavanger Aftenblad 26. april 2021.