Habilitetssak i Stavanger: Statsforvalteren opprettholder vedtaket

Statsforvalteren slår fast at Stavanger kommunestyres vurderinger rundt habiliteten til folkevalgte som også var tilknyttet styre i kommunale foretak, er basert på saklige og rimelige hensyn, i tråd med formålet bak reglene om habilitet. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 18.02.2021

Det kan være vanskelig å forstå at det kan være så stor uenighet og usikkerhet rundt habiliteten til folkevalgte. Utgangspunktet for vurderingen av habilitetene til folkevalgte er at:

Det finnes noen situasjoner der man som offentlig tjenestemann (enten man er ansatt eller folkevalgt) automatisk er inhabil. Disse er ramset opp i forvaltningslovens § 6 første ledd. Selv om man ikke er inhabil etter første ledd, kan man likevel, etter en nærmere skjønnsmessig vurdering, være inhabil etter andre ledd:

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. 

Hva med omorganisering av kommunale foretak?

I saken om omorganisering av kommunale foretak kom spørsmålet om inhabilitet opp fordi saken fører til at folkevalgte mister vervene – og dermed godgjøringen.

Dette fører ikke automatisk til inhabilitet. Spørsmålet er vurdert etter forvaltningslovens § 6 andre ledd, som er en skjønnsmessig bestemmelse.

Uenigheten knyttet seg i stor grad til om dette var et "særegent forhold". Klagerne viste til at forholdet har likhetstrekk med saker som er særlig unntatt fra inhabilitet i kommunelovens § 11-10 fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen er en folkevalgt ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når det skal fastsettes godtgjøring og liknende for slike verv.

Kan variere fra kommune til kommune

Statsforvalteren er enig i at de momentene som fremgår av unntaksbestemmelsen i kommuneloven har likhetstrekk med det som gjør seg gjeldende i omorganiseringssaken. Den har imidlertid også noen trekk som gjør at den skiller seg fra slike saker. I tillegg er det noen særlige omstendigheter i Stavanger kommune som gjør at man kan komme til at det foreligger inhabilitet her, mens man i en annen kommune kanskje hadde kommet til et annet resultat.

Kommunestyrets flertall har blant annet vektlagt: 

  • vedtakelse av reglement er en generell beslutning mens det i denne saken er spørsmål om å frata en nærmere bestemt krets sitt verv og sin godtgjøring
  • saken gjelder ikke bare nedleggelse av et styre, men omorganisering av et stort antall arbeidsplasser
  • kroner 40.000,- eller 70.000,- i styrehonorar og et styreverv kan objektivt sett fremstå som en særlig fordel og likeså tap av dette en særlig ulempe
  • Stavanger kommunestyre består av 67 faste medlemmer og det store flertallet av medlemmene blir dermed ikke berørt av habilitetsvurderingene 
  • alle medlemmer som ble funnet inhabile ble erstattet av en vararepresentant 
  • konsekvensen av habilitetsvurderingen var lik for alle partiene
  • habilitetsvurderingen førte ikke til en partipolitisk skjevfordeling når man ser hen til hvilke partier medlemmene som ble funnet inhabile er fra

Opprettholder kommunens vedtak

Statsforvalteren har vurdert det slik at de hensynene som kommunestyrets flertall har vektlagt er saklige og rimelige. Vi finner derfor ikke at det er åpenbart at kommunens skjønnsmesige vurderinger er ulovlige, og vi opprettholder derfor kommunens vedtak i saken. 

Flere andre anførsler er også vurdert. Vi viser til vedtaket som er vedlagt artikkelen.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.