Rødlista 2021

Storspoven er en art som for hver nye revisjon har fått en mer kritisk status, og er nå regnet som ‘sterkt truet’ (EN). Foto: Endre Grüner Ofstad

Artsdatabanken har nå lansert Rødlisten 2021. Statusen for norske arter er mer kritisk enn den var for bare noen få år siden.  

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 25.11.2021

Hva betyr ‘rødlistet’ og ‘truet’ 

At noe er rødlistet vil si at en art ikke lengre har livskraftige bestander i Norge. Dette vurderes ut fra en rekke kriterier slik som bestandsstørrelser, reduksjon i bestandsstørrelse eller reduserte utbredelsesområder. Arter kan da havne i kategoriene ‘nær truet’, ‘datamangel’,  ‘sårbar’, ‘sterkt truet’, ‘kritisk truet’ eller “regionalt utdødd”.  

Havner en art i en av kategoriene sårbar, sterkt truet eller kritisk truet regnes den som ‘truet’. Økologisk er disse kategoriene mer kritiske da artene lettere kan dø ut. Forvaltingsmessig vil det være størst fokus på de truede artene da det er en målsetning for Norge å redusere tap av biologisk mangfold, jf. naturmangfoldlova. 

Truede arter og deres habitat har en viss beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. I tillegg vil status som ‘truet’ bety at Statsforvalteren har innsigelsesrett på saker som berører disse artene og deres leveområder. 

Arter som er menneskelig innført  blir kategorisert som ‘ikke egnet’ og derfor ikke vurdert. Videre, må artene være, eller ha vært, etablert som reproduserende i Norge før de kan bli rødlistevurdert. 

Hvem er rødlistet? 

I Norge så anslås det at det er ca. 75 000 arter, hvor vi kjenner til ca. 65 %. I Rødlista så har man vurdert 23 405 arter. Av disse er 21 % rødlistet og 12 % truet. Det er flere nye arter siden 2015 som er vurdert. Men blant de som er vurdert i både 2015 og 2021 er det flere som har fått ny status. Selv om noen arter er blitt mindre kritisk, ser man at det i netto er flere arter som er blitt vurdert til mer kritisk status.  

Den artsgruppen med størst andel truede arter er fugler. Gitt det rike fuglemangfoldet i Rogaland får vi et ekstra ansvar for naturforvaltning av disse for å ivareta norsk naturmangfold. Vi er det fylket med nest flest forekomster av rødlistede og truede fugler i Norge per areal, bare Oslo har flere. 

 

imagel5uy.png

Bilde: Artsdatabanken, CC BY 4.0 

Laksen inn på rødlista som ‘nær truet’ på grunn av bestandsreduksjon. Det blir pekt på at dette skyldes blant annet at samfunnet har valgt å prioritere viktige leveområder for villaksen til oppdrett av laks. 

I antall er det flest rødlistede og truede arter i skog. Men per areal er de mest artsrike naturtypene henholdsvis våtmark og semi-naturlig mark. Semi-naturlig mark er naturtyper som er formet av langvarig, ekstensiv hevd som f.eks. beite, lyngbrenning og slått. Det være seg slåtteenger, naturbeitemark, kystlynghei eller boreal hei. I AR-5 terminologi så er dette naturtyper som ofte finnes i arealtyper som innmarksbeite, snaumark og myr.  

Hva forårsaker rødlisting? 

I rødlistearbeidet kommer det fram at det er et mangfold av årsaker til at enkelte arter er truet. Selv om den store endringen fra 2015 til 2021 er at langt flere arter er vurdert å bli negativt påvirket av klimatiske endringer (fra 87 arter til 211), er det likevel påvirkning av artenes leveområder som berører flest arter. Mesteparten går på arealtap eller forringing av arealet, men også flere arter er negativt påvirket av forurensning.  

 

imagep4wd.png

Bilde: Artsdatabanken, CC BY 4.0 

Hva kan vi gjøre? 

Det er flere måter å arbeide på for å ta vare på truede arter og en stor grad av ansvaret bærer vi alle. 

Rødlista er en svært viktig del av kunnskapsgrunnlaget vårt for avgjørelser. Den viser ikke bare status, men hva som har forårsaket statusen. Vi kan derfor gå inn å se hvordan tiltak vi skal gjøre kanskje må endres på slik at vi ikke forverrer situasjonen for de rødlistede artene.  

Miljødirektoratet har tilskuddsordninger for tiltak som vil ha positiv betydning for truga arter, og statsforvaltinga arebider med bevaringsprosjekt gjennom verneområde og oppformering av einskilde vanskeligstilte arter, t.d. irsk hinnelav. 

Videre finnes det per i dag flere muligheter for å få økonomisk kompensasjon for å legge til rette og bedre forholdene for truede arter. Det være seg Miljøtiltak i landbruket eller tilskuddsordninger via miljøforvaltningen 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.