Ny strategi for økologisk landbruk – kan målene nås?

Fra økologisk jord til middagsbord

Regjeringen la i vår frem ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032. «Fra økologisk jord til middagsbord». Tidligere strategi inneholdt mål om 15 prosent økologisk areal innen 2020, noe som ikke ble oppnådd.  Nå er det nye fastsatte målet 10 prosent av dyrkbart areal. Etter en evaluering av tiltakene i forrige strategi kom det frem en rekke anbefalinger til hva som kunne forbedres og som nå har resultert i en ny strategi.

Ut ifra 2024-tall er dagens nivå på økologisk areal 457.000 dekar nasjonalt, som er 4,6 prosent av det erklærte målet på 10 prosent. For å nå målet forutsetter det en gjennomsnittlig vekst på 66.000 nye dekar med øko-areal per år frem til 2032.

I strategien foreslår regjeringen ti tiltak for å øke omsetning og produksjon av økologisk mat.

Ett av disse tiltakene er å øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger generelt. Kommuner og fylkeskommuner oppmuntres til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale matstrategier, der det er mulig å sette mål for andelen offentlige innkjøp av både lokalprodusert mat og norsk økologisk mat. En økning i innkjøp og konsum av både lokalprodusert og/eller økologisk mat vil kunne bidra positivt til å oppfylle krav om klima- og miljøhensyn. Det ligger veiledningsmateriale og veiviser for dette hos DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Lenker til nettsidene finner du vedlagt i artikkelen. 

Jordbruksavtalen - et lite løft for økologisk landbruk

I den ferske jordbruksavtalen ble det enighet om et pristilskudd på økologisk grønt på 1 kr per kilo, noe som ikke lå inne i statens opprinnelige tilbud. Dette må sies å være i tråd med Stortingets mål om ti prosent økologisk areal, samt bondelagets mer ambisiøse mål på 15 prosent. Avtalen legger ellers opp til å styrke økonomien i økologisk produksjon gjennom økte tilskudd.

• Økning av pristilskudd på økologisk melk med 10 øre til 0,60 kr/liter
• Prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn økes med 50 øre per kg
• Arealtilskudd til økologisk produksjon økes med 1,5 millioner kroner
• Tilskudd til økologisk lammeslakt økes med 1,2 millioner kroner

Om dette er tilstrekkelig for å øke produksjon og salg av økologiske varer skaper rom for diskusjon og gjenstår å se. 

Bondens perspektiv

I Norge finnes det et fåtall produsenter av økologisk tomat og agurk i kommersiell skala. To holder til i Rogaland. Vi tok en prat med dem for å høre deres perspektiv på økologisk produksjon.

Eirik Voll holder til på Sørbø på Rennesøy og var første i området både med lausdriftsfjøs for melkekyr og fjørfeproduksjon. I tillegg produserer Eirik tomat og agurk i veksthus der deler av produksjonen har vært økologisk siden 2008. Dessverre vurderer han nå å legge ned den økologiske delen av sin produksjon. 

(Bilde: Økologisk tomatproduksjon hos Eirik Voll. Foto: Statsforvalteren i Rogaland)

–  Tilskudd på konvensjonell produksjon har gått opp og dagligvareleddet evner ikke å skape tilstrekkelig med omsetning på økologiske varer innen denne kategorien. Det gjør at jeg for det meste har måttet selge økologiske tomater til prisen for konvensjonell til grossistleddet, sier Eirik. Det sier seg selv at dette ikke svarer seg økonomisk, og i 2024 tapte vi penger på denne delen av driften. I tillegg stilles det strengere krav til økologisk produksjon, blant annet EU-regler fra 2022 som sier at økologisk veksthusproduksjon ikke tillates i avgrenset bed eller sekker. På toppen av det hele vil de nye kravene om torvfri jord skape enda en utfordring for produksjonen. Jeg er opptatt av at vi må ha landbruk i hele landet, øke selvforsyningen og gjerne øke den økologiske produksjonen som en viktig del av dette, men da må rammene og insentivene gjennomgås og forbedres, avslutter Eirik.  

Vi trenger ikke reise langt for å besøke nestemann på den korte listen over økologiske grøntprodusenter. Hanasand gartneri er også lokalisert på Rennesøy. Stig Jakob Hanasand og kona Monica er tredje generasjon tomatdyrkere, og de har bygd seg opp stort. Her dyrkes 70 ulike sorter, der deler av produksjonen er økologiske tomater og agurk. Tomatene fra Hanasand har blitt en merkevare og skapt seg et godt omdømme både hos konsumenten og anerkjente kokker rundt om i landet.

(Bilde: Stig Jakob og Monica Hanasand. Foto: Hanasand Gartneri)

Stig Jakob omtaler tomatproduksjon som en vitenskap og er dypt engasjert for å løfte hele næringen og norskandelen på tomat i både butikkledd og storhusholdning. Han forteller at norskandelen på tomat nå passerer 50%, og nevner i samme setning at norskandelen på agurk nå er på nærmere 90%. Dette er tall vi leser med glede, men hva med den økologiske andelen?

 –  Økologisk produksjon på generelt grunnlag har opplevd en stagnasjon/nedgang de siste årene. Vi opplever derimot å være litt motstrøms på både tomat og agurk og ser en forsiktig økning i salg. Vi klarer faktisk ikke å dekke etterspørselen for økologiske tomater denne sesongen, og markedet er derfor avhengig av noe import. 

På grunn av regelverket innen økologisk produksjon blir det både på kort og lang sikt vanskelig å øke produksjonen. Og med nytt regelverk i forhold til dyrking i begrenset medie blir det enda vanskeligere. For vår egen del blir det ikke mulig å fortsette med økologi etter 2031 om dette regelverket ikke lempes på. Dette synes vi er veldig synd all den tid det er et forsiktig økende marked for dette og vi opplever at markedsoperatørene har et økt fokus og vilje til å løfte salg innen økologisk, avslutter Stig Jakob.

Økologisk Rogaland –  vi må støtte det som er, og styrke miljøene

Økologisk Rogaland er et aktivt fylkeslag som arrangerer ulike arrangement innen økologisk mat og landbruk. Vi tok en prat med styreleder Kyrre Hannestad for å høre hans tanker og perspektiv rundt problemstillinga. 

–  Vi er jo blant de fylkene i landet som er dårligst på økologisk produksjon, og har i det siste ligget under 1 prosent på areal som drives økologisk. Det aller viktigste vi må gjøre akkurat nå, er å støtte opp om de som driver økologisk i dag! Det er flere dyktige økobønder i fylket i dag, som driver veldig godt til tross for små miljøer, og det er veldig imponerende sier Kyrre Hannestad. Hannestad mener at fagmiljøene framover må styrkes om vi skal nå det nye tallfestede målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032. Det er viktig at det er nok kunnskap om økologisk produksjon for at noen skal legge om, og det er ofte en stor fordel å kunne utveksle erfaringer med andre. Det er mange forskjellige produksjoner i fylket, og mange sterke fagmiljøer. Dette gir et godt utgangspunkt for at flere skal velge å drive økologisk, sier Kyrre.

Vi har en lav selvforsyningsgrad i Norge, og det er viktig at vi jobber for å øke denne. Et argument mot økologisk er ofte at økt økologisk produksjon vanskeliggjør økt selvforsyning, men det trenger ikke å være sånn!

• Det første vi må gjøre noe med når vi snakker om selvforsyning, er å slutte å kaste så mye mat. Matsvinnet er altfor stort for at det ikke skal være det første alle som heier på norsk landbruk burde fokusere på. 
• Produksjonen i økologisk drift er ofte lavere enn i konvensjonell drift, men dette kommer av at det brukes mindre innsatsmidler. Det er ikke nødvendigvis bedre å produsere mer, hvis man putter veldig mye mer ressurser inn i produksjonen. Justerer man for fôrimporten er selvforsyningsgraden vår enda lavere, og økologisk produksjon handler om å bruke lokale ressurser. Økologisk produksjon er derfor positivt i et beredskapsperspektiv, fordi man er mindre avhengig av innsatsmidler utenfra.

–  Jeg vil igjen påpeke at økologisk handler om helse, miljø og matsikkerhet. Forbrukere i Rogaland som er opptatt av dette kan oppsøke økologiske produsenter i sitt nærmiljø for å få produkter av aller ypperste kvalitet avslutter Kyrre engasjert.