Meldeplikt til barneverntjenesten

Hva sier opplæringsloven?

Oppmerksomhetsplikt

Alle som utfører tjenester eller arbeid etter opplæringsloven på skolen, er pålagt å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Dette kalles oppmerksomhetsplikt (jf. § 23-3 første ledd).

Meldeplikt

Skolens meldeplikt, opplysningsplikt til barnevernet, setter til side taushetsplikten (jf. forvaltningsloven § 13). Når meldeplikten er utløst skal det meldes fra uten ugrunnet opphold, det betyr så raskt som mulig. Formålet med å melde fra er at barneverntjenesten får kunnskap om saken og kan iverksette nødvendige tiltak etter barnevernloven dersom det er behov for det. Meldeplikten står i § 24-3 andre ledd, bokstav a-d:

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, skal utan hinder av teieplikta melde frå til barnevernstenesta utan ugrunna opphald

1. når det er grunn til å tru at eit barn blir eller kjem til å bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller annan alvorleg omsorgssvikt
2. når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruande eller annan alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling, eller at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit særleg hjelpetrengande barn ikkje får dekt det særlege behovet for behandling eller opplæring
3. når eit barn viser alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorleg eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmiddel eller annan utprega normlaus oppførsel
4. når det er grunn til å tru at eit barn blir eller kjem til å bli utnytta til menneskehandel

Kravene i loven viser at det skal en del til før meldeplikten utløses, og at den typisk utløses når det er mistanke om alvorlig svikt i omsorgen for barnet.

Opplysningsplikten er personlig og selvstendig for den enkelte ansatte i skolen, og det må etableres rutiner for melding til barneverntjenesten i kommunen, og ved den enkelte skole.

Mer informasjon her:

• § 24-3 Plikt til å melde frå til barnevernet | udir.no

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

I Norge har vi rett og plikt til grunnskoleopplæring. I tilfeller der foreldre holder eleven tilbake, eller godtar at eleven ikke går på skolen, må skolen undersøke årsaken til skolefraværet, tilby nødvendig bistand til barnet og foreldrene, og involvere andre hjelpeinstanser ved behov.  

Opplæringsloven pålegger kommunen og fylkeskommunen en plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen. Dette er regulert i opplæringsloven § 10-6. I forarbeidene står:

Plikta til å følgje opp gjeld alt fråvær og frå første dag ein elev er borte frå opplæringa, og kommunen og fylkeskommunen bør ha gode rutinar og system for registrering av ulike typar fråvær, for avdekking av fråværsmønster, for oppfølging av fråverande elevar og for samarbeid med heimen. Det er oppgåva om å sørgje for at fråværet til elevane blir følgde opp, som gir rammene for kva opplysningar som kan behandlast, og i kva utstrekning.

Kommunen/fylkeskommunen avgjør sjølv hvordan de følger opp elevene. Hvordan oppfølgingen skjer må være egnet til å oppfylle formålet med bestemmelsen, å arbeide for mer skolenærvær og sikre bedre muligheter for den enkelte elev til å kunne fullføre og bestå.

Mer informasjon her:

• § 10-6 Elevane si plikt til å delta og kommunen og fylkeskommunen si oppfølgingsplikt | udir.no

Skolen må gjøre en helhetsvurdering

Ved langvarig skolefravær kan skolen vurdere om skolen må melde fra til barneverntjenesten. Når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, eller motarbeider faglige råd for å få barnet på skolen, kan skolen måtte gjøre en konkret helhetsvurdering av om det er grunn til å tro at barnet kan være utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, eller annen alvorlig omsorgssvikt.

Høyt skolefravær kan også skyldes skolevegring, mistrivsel, mobbing, manglende tilrettelegging osv. Skolen må derfor selvstendig vurdere i hver enkelt sak om det er grunnlag for å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Høyt skolefravær alene, er ikke tilstrekkelig grunnlag for å sende bekymringsmelding. Ved høyt skolefravær må skolen kunne dokumentere helhetsvurderingen sin, når de sender bekymringsmelding til barnevernet.

Barneverntjenesten er en hjelpeinstans

Barnevernet fungerer hovedsakelig som en hjelpeinstans. Barnevernet kan på linje med andre instanser skolen har kontakt med, involveres med hjelpetiltak hvis foreldrene samtykker til det. Ansatte i skolen bør derfor alltid vurdere om det er mulig å oppnå god dialog med foreldre om behov for hjelp, når det oppstår en bekymring for et barn.

Samarbeid og samordning

Skolen, SF og PPT har plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dette står beskrevet mer her:

•  § 24-1 Samarbeid og samordning | udir.no

Mer informasjon her:

• Samarbeid på individnivå - Helsedirektoratet
• Veiledningsplikt, oppmerksomhetsplikt og taushetsplikt - Helsedirektoratet
• Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold | udir.no
• 24-2 Opplysningar til den kommunale helse- og omsorgstenesta og sosialtenesta | udir.no