Evaluering etter uværet Hans – Tidlig og god innsats begrenset skader

Evalueringsrapporten fra uværet «Hans» er nå ferdig. Viktige funn gjelder veinettet, varsling og det å ta imot ekstern hjelp. Statsforvalteren ser også behovet for å ha en hjemmel for å kunne ta raske og effektive beslutninger når det haster.

Publisert 16.02.2024

«Ekstremværet Hans var krevende for veldig mange, men håndteringen gikk svært bra. At det ikke ble større konsekvenser enn det ble, skyldes i hovedsak en svært god innsats fra veldig mange, enten vi snakker om offentlige etater, frivillige, private bedrifter eller enkeltpersoner som trår til når det virkelig gjelder» sier fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund.

Mange ble evakuert

Innlandet ble sterkt berørt av uværet «Hans» høsten 2023. De store nedbørsmengdene fikk store konsekvenser for boligområder, bedrifter, og flere veier og jernbaner ble uframkommelige. Mye ble håndtert svært bra og liv og helse var førsteprioritet under håndteringen.

I løpet av uka var det totalt ca. 1600 evakuerte og 1200 isolerte.  Alle jernbaner var stengt, og det var rapportert 181 skadepunkt på 100 fylkesveger, og 141 skadepunkter på riksvegene.  Alle akser nord-sør og øst-vest var stengt, unntatt fylkesveg 26. Flommen i Gudbrandsdalslågen førte til at Randklev bru i Ringebu kollapset og ble liggende i elva og det vil ta lang tid før den er i drift igjen. Dammen ved Braskereidfoss i Våler kommune kollapset 9.august og det var potensiale for større skader på Bagnsdammen som man ikke visste følgene av.

Omkjøringsveier

En erfaring fra hendelsen er at det er kritisk viktig å opprettholde fremkommeligheten på vegnettet. Fylkes- og kommunalvegnettet er viktig for å ha omkjøringsmuligheter til Europa- og riksveinettet og som alternativ til jernbane.

Tidlig varsling og iverksetting av møteserier

Tidlig varsling var viktig for at alle kunne forberede seg.

Tidlig varsling og iverksetting av møteserier for kommuner og fylkesberedskapsråd har vært viktig for håndtering av ekstremværet «Hans». Met og NVE sin forhåndsvarsling og Statsforvalterens rolle som samordner fikk satt alle beredskapsaktører inn i situasjonen og forståelse for alvoret i det uværet som var varslet. Ressursbanken (utvalgte medlemmer i FBR som har tilgjengelige ressurser) hadde egne møter for å fordele ressurser. 

Nødvarsel

Nødvarsel ble benyttet spesielt for å nå turister i fjellene og andre som ikke benytter media som informasjonskanal. I dag er det ingen fullgode eller realistiske alternativer til Nødvarsel for raskt å informere alle innen et gitt geografisk område. Nødvarsel bør derfor etableres som det nasjonale systemet for publikumsvarsling, og Statsforvalteren bør få beslutningsmyndighet til å sende ut nødvarsel som del av samordningsrollen.

Veitrafikksentralen må styrkes

Informasjon fra vegtrafikksentralen (VTS) om åpne veier ble ikke tilstrekkelig oppdatert underveis. Veitrafikksentralen bør følgelig oppbemannes i forkant av slike hendelser, og det bør være et dedikert telefonnummer som kan brukes av beredskapsaktører og hjemmesider må oppdateres fortløpende slik at også beredskapsaktører kan benytte denne i sin egen krisehåndtering. Det må være løpende kontakt med de som rapporterer til VTS slik at situasjonsbildet oppdateres fortløpende. Spesielt gjelder dette politiet som har en stor lokalkunnskap når det gjelder hva som bør stenges av veier.

Koordinering og forståelse av rolle og ansvarsforhold mellom vegeiere må forbedres for å øke effektiviteten i krisehåndteringen. Det er i dag seks typer veier og veieiere i Norge: Statens vegvesen (SVV), Nye veier, fylkeskommunene, kommunene, private og offentlig/private samarbeid (OPS). SVV sin rolle som koordinator mellom vegeiere bør forsterkes, og i denne rollen være forventet å ha det overordnede ansvaret for å koordinere den totale fremkommeligheten i et område.

Aktører bør øve på å ta imot eksterne ressurser

Krisehåndtering, planlegging og forberedelser må ta høyde for at situasjoner kan eskalere.  «Hans» var en hendelse som strakk seg over lang tid og kunne potensielt vært en større fare for liv og helse enn den ble. Det var flere aktører som ikke hentet inn eller takket ja til ressurser utenfor fylket, ressursene ble derfor strekt og utslitt. Flere etater bør øve på å ta imot eksterne ressurser ved hendelser. Det var også et stort potensial for at hendelser kunne blitt mye verre, for eksempel ved et dambrudd som hadde rammet et kommunesenter. I tillegg kom det ingen samtidige hendelser, noe som også fort kunne skjedd.

Prioriterings og påleggshjemmel

Statsforvalteren bør få en prioriterings- og påleggshjemmel i krisehåndtering for å sikre raske og effektive beslutninger. Ved ekstremvær og mange samtidige hendelser så vil det kunne oppstå konflikt mellom ulike prioriteringer, og som det ikke vil være effektivt - eller tid til - å løfte til regjeringen via DSB.

Rapporten sendes til Direktoratet for Samfunssikkerhet og beredskap, Fylkesberedskapsrådet og kommunene i Innlandet.