Nytt regionalt miljøprogram for jordbruket er klart

Vann som renner i et dråg nedover et jorde uten vegetasjonsdekke og fører med seg matjord
På et hellende jorde uten vegetasjonsdekke blir det lett erosjon i forsenkninger (dråg). Foto: Stig Horsberg.

I det nye regionale miljøprogrammet for jordbruket i Innlandet blir det innført tre nye miljøtiltak. Det blir også noen endringer i de eksisterende tilskuddene. Noen av tiltakene må planlegges nå, før våronna og vekstsesongen.

Publisert 21.04.2023

Nytt regionalt miljøprogram 2023-2026 og forskrift for regionale miljøtilskudd i jordbruket er nå fastsatt. Gjennom de regionale miljøtilskuddene blir ca. 170 millioner fordelt årlig som tilskudd til tiltak for et miljøvennlig jordbruk.

For de nye tiltakene er det fastsatt foreløpige satser som du finner i gjennomgangen nedenfor. Alle tilskuddssatsene vil bli oppdatert i ny veileder i mai/juni, etter jordbruksoppgjøret. Veilederen med tilskuddssatser for 2022 finner du i veiledning for RMP 2022 på vår nettside.

De nye tiltakene er:

Nedenfor finner du informasjon om miljøtiltak som må planlegges til våronna og vekstsesongen og om de nye tiltakene og tiltak som har fått vesentlige endringer i regelverket. For resten av tiltakene er regler og vilkår i hovedsak de samme som i 2022.

Slått av slåttemark og skjøtsel av trua naturtyper

Du kan få tilskudd til både slått av slåttemyr og slåttemark og til skjøtsel av trua naturtyper. Det sistnevnte tiltaket er nytt og erstatter tiltaket «biologisk verdifulle arealer» og gjelder i hovedsak de samme arealene. Vilkåret for å være tilskuddsberettiget er at naturverdiene blir ivaretatt eller forbedret. Det vil blant annet si at arealet ikke skal være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Slåtten eller beitet må i tillegg gjøres slik at artsmangfoldet blir opprettholdt over tid.

Har du slike arealer kan du finne ut mer på gardskart på nett. Finn fram «Andre kartlag» og velg kartlaget «Naturtyper – skjøtselsavhengige» som viser alle arealer som er tilskuddsberettiget. Kartfigurene er enten grønne (gammel kartlegging) eller blå (nyere kartlegging), og begge er i utgangspunktet tilskuddsberettiget. I noen tilfeller kan blå og grønne figurer overlappe, og det kan bety at det grønne arealet som ligger utenfor det blå har mistet den biologiske verdien det hadde da det ble kartlagt første gang (f.eks. på grunn av gjengroing eller gjødsling). Hvis du klikker i kartfiguren kommer det opp en faktaboks om arealet.

Hvis du i tillegg haker av «Utvalgte naturtyper» vises det med oransje skravur hvilke av disse arealene om er slåttemark eller slåttemyr. Se illustrasjonen nedenfor.

image4fjzd.png

Soner for pollinerende insekter

Du kan søke tilskudd til soner med pollinatorvennlige vekster på jordbruksareal, som reinbestand eller kombinert med grassoner. Det finnes egne frøblandinger for slike pollinatorsoner.

  • Bredden må være minst 2 m i reine bestand eller tilsvarende bredde i kombinasjon med grassone
  • Begrenset til maksimalt 3000 meter pr. tiltaksklasse
  • Sonene kan ikke sprøytes eller gjødsles

OBS! Arealet i sonen må føres som "Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd" i søknaden om produksjonstilskudd. Se informasjonsside om soner for pollinerende insekter.

Nytt tiltak: Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler

Fra 2023 kan du få regionale miljøtilskudd for å legge til rette for fugler som hekker eller beiter på jordbruksareal. Du må ha gjort avtale med Statsforvalteren om tiltaket før du kan søke.

Det er spesielt artene vipe, sanglerke, åkerrikse og storspove som er aktuelle. De står på den norske rødlista som trua/sårbare. Tiltakene kan bl.a. være areal som settes av til hekking/beiting, utsatt slått eller vern av reir og unger. Sjekk nettsiden vår for mer informasjon om dette tiltaket og ta eventuelt kontakt med en av de ansvarlige hos Statsforvalteren.

Foreløpige satser: høy sats 4000 kr/daa, lav sats 2000 kr/daa, maksimalt tilskudd for 10 daa for hver av satsene.

Skjøtsel av kulturhistoriske områder (jordbruksareal i seterområder) – endret begrensning av areal

Fra 2023 kan hver søker få tilskudd for inntil 80 daa jordbruksareal på setervoller og dyrkingsfelt i seterområdene. Fram til 2022 var det (litt forenklet sagt) en begrensning på 20 daa pr. seter/dyrkingsfelt. Nå gjelder altså begrensningen på 80 daa for hele søknaden, uansett hvordan arealene er fordelt på tradisjonelle setervoller eller nyere dyrkingsfelt. Dette er først og fremst ment å være en forenkling for både søkerne og kommunenes saksbehandlere.

Nytt tiltak: Direktesådd høstkorn og høstoljevekster

Du kan søke tilskudd til arealer der du direktesår høstkorn eller høstoljevekster i år.

Det er mulig å velge å harve lett før direktesåing. Halmdekke skal da være minst 30 %.

Tiltaksklasser:

Lett harving etterfulgt av såing, foreløpig sats 100 kr/daa i prioriterte områder og 70 kr/daa i andre områder

Direktesådd høstkorn og høstoljevekster, foreløpig sats 130 kr/daa prioriterte områder, 100 kr/daa andre områder.

Grassoner

Du kan søke tilskudd til grasdekte soner på dyrka mark for å hindre erosjon og avrenning fra åpen åker:

Grasdekt kantsone - mot vann og vassdrag, minst 6 meter bredde på dyrkamark. Men avstand til vann skal ikke overstige 8 meter.

Grasdekte vannveier - i dråg, minst 6 meter bredde

Grasstriper - på tvers av fallet, minst 2 meter bredde

Sonen skal slås/pusses/beites. OBS! Sonen kan ikke sprøytes eller gjødsles. Arealet i sonen må føres som "Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd" i søknad om produksjonstilskudd.

Fangvekst

Du kan søke tilskudd til fangvekst som underkultur eller sådd etter høsting. Merk at fangveksten uansett såtid må være godt etablert før vinteren. Dette gjelder både korn, oljevekster og potet og grønnsaker.

Fangveksttilskudd ved underkultur kan gis sammen med tilskudd til ingen jordarbeiding om høsten dersom du ikke brenner halmen på arealet.  Fangvekst kan beites lett om høsten.

Miljøvennlig husdyrgjødselpredning – nytt krav

Fra og med 2023 kan du ikke få tilskudd til bredspredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding dersom du sprer noe av husdyrgjødsla om høsten på egne arealer etter siste høsting/beiting.

Du kan søke tilskudd til tiltak for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og biorest.

  • Tilskudd kun for én spredning for hvert skifte
  • Arealet skal høstes/beites etter siste spredning i år
  • Du må notere tiltakene i skiftenoteringer, med dato og mengder

Spredning om våren eller i vekstsesongen

1) I voksende kultur

2) Ved rask nedmolding innen 2 timer (gjelder alle typer husdyrgjødsel)

OBS! All husdyrgjødsel må spres vår/vekstsesong, dvs. ingen høstspredning på foretaket.

Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel

Aktuelt for blautmøkk med stripespreder, både åpen åker og eng

Tilførselsslange

Bruk av slepeslange som tillegg til tiltakene over.

Ugrasharving og mekanisk ugrasbekjemping

Du kan søke tilskudd til ugrasharving i korn og annet frø til modning. Videre kan det gis tilskudd til mekanisk ugrasbekjemping eller flamming i radkulturer. Det kan ikke benyttes ugrasmidler på arealer som du søker på. Men unntak gjøres for bekjemping av floghavre og hønsehirse samt for nedsviing av oljevekster, åkerbønne og potetris. Tilskuddet gis ikke til økologisk areal eller areal i karens.

Klimarådgiving

Om du får klimarådgivning før søknadsfristen kan du søke tilskudd til dette.

Klimarådgivingen skal omfatte en helhetlig gjennomgang av klimagassutslipp, karbonbinding og behov for klimatilpassing i produksjonen for hele foretaket. Det skal utarbeides tiltaksplan som legges ved søknaden. Det er ikke krav til gjennomføring av klimatiltakene.

Norsk landbruksrådgiving og Tine tilbyr klimarådgiving og kan kontaktes.

Nytt tiltak: Spredning av biokull

Om du bruker biokull som spres og moldes ned kan du søke tilskudd til dette. Biokull brukt i fôr eller som strø gjelder også. Vær oppmerksom på at husdyrgjødsel som inneholder biokull må moldes ned.

Foreløpig sats 15 kr pr. kg tørrstoff. Det gis til maksimalt 1000 kg pr foretak.

Erosjonskart

Om du vil sjekke erosjonsrisiko og  tilskuddsklasse for dine arealer før søknadsomgangen kan du gjøre det på Gardskart på nett, åpne «Andre kartlag» og velg kartlaget «Tilskuddskart – ingen jordarbeiding om høsten».

Du kan lese mer om dette på NIBIOs nettside om erosjonsrisikokart.

Se også kart over "prioriterte områder" for tiltak mot utslipp til vann.