Tilrettelegging for pollinerende insekter

Blomsterflue sittende på blomstrende honningurt
Honningurt med blomsterflue Foto: Stig Horsberg.

Pollinatorer og pollinering spiller viktige roller i økosystemene og for matproduksjonen. En rekke studier nasjonalt og internasjonalt viser nedgang i forekomst og artsmangfold av ville, pollinerende insekter. Menneskeskapte klima- og landskapsendringer, urbanisering, gjengroing og mer intensivt landbruk er viktige årsaker til tilbakegangen.

Denne utfordringen har vi også i Innlandet. De tradisjonelle slåtteengene har nesten forsvunnet og andre blomsterrike kantsoner, åkerholmer og veikanter blir sjeldnere eller gror igjen. Når blomstene forsvinner blir også bestanden av humler og bier redusert.

Det er laget en Nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter. Der er det beskrevet tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for pollinatorer. Du kan søke om tilskudd for å legge til rette for pollinerende insekter både fra kommunen (SMIL-midler) og Miljødirektoratet (under naturforvaltningstiltak), og du kan søke årlig om regionalt miljøtilskudd til å så eller skjøtte soner/striper med blomstrende, pollinatorvennlige planter på jordbruksareal.

Mer om å så eller skjøtte soner for pollinerende insekter

  • Arealene som er best egnet for dette tiltaket er relativt tørre områder på ikke for næringsrik jord uten mye rotugras.
  • Legg gjerne stripen inntil åkerkanter, private veger, teigskiller eller lignende. Du bør unngå å etablere tiltaket langs offentlig veg der det er risiko for at sonen blir slått samtidig med den vanlige kantslåtten. Kantslått av kraftigvoksende vegetasjon blir gjerne gjort første gang på forsommeren og før blomstringen har begynt. Det kan være mer hensiktsmessig å legge tiltaket f.eks. omkring åkerholmer eller parallelt med trerekker eller alléer, fremfor offentlige veger
  • Tenk praktisk når du velger hvor du skal anlegge stripen for å unngå avdrift ved sprøyting og gjødsling av åkerarealer som ligger inntil striper etablert for pollinerende insekter eller inntil naturlige kantsoner.

For flerårige striper:

  • Dersom arealet skal slås, må slått gjennomføres etter blomstring. La gjerne plantematerialet ligge i 2-3 dager etter slått for å sikre frøspredning, og fjern deretter plantematerialet fra arealet.
  • La gjerne området bli beita om høsten.
  • For å opprettholde god blomstring over flere år kan det være nødvendig å vedlikeholde ved innsåing av frø der det trengs.  

Hvilke frøblandinger kan anbefales?

  • Ved tilsåing skal det brukes frøblandinger som består av ulike arter med bred blomstringstid som gir blomstring og nektarproduksjon gjennom hele pollinatorsesongen.
  • Bruk av flerårige frøblandinger er å foretrekke slik at sonen som etableres kan ligge i flere år.
  • Oversikt over aktuelle frøblandinger får du hos vanlige frøforhandlere for jordbruket
  • Fra 2024 forventes det at det vil være regionale frøblandinger med naturlige, stedegne arter for indre Østlandet i vanlig salg. Det vil bli en egen, høyere tilskuddssats for bruk av slik frøblanding.

Råd for skjøtsel av de naturlige kantsonene utenfor jordbruksarealene

  • Kantsoner med naturlig blomstervegetasjon utenfor jordbruksarealene er de viktigste leveområdene for mange pollinerende insekter, og de bidrar til å knytte insektenes leveområder sammen. Skjøtsel av slike arealer vil derfor være minst like viktig som etablering og skjøtsel av nye vegetasjonssoner inne på jordbruksarealene. Aktuelle skjøtselstiltak kan være å rydde kratt og busker ved behov slik at lys slipper ned til urter og gras. Tenk variasjon og sett igjen busker og trær av ulike slag og alder. Selje og vier er spesielt viktige treslag som blomstrer tidlig om våren og er viktig for humlene.  Et annet skjøtselstiltak kan være å slå eller beite arealet etter blomstring. Dersom det er behov for å så inn blomstrende arter bør frøet aller helst være av stedegent frø, og ikke inneholde fremmede arter.
  • Har man mulighet til å slå egnede blomsterrike enger eller kantsoner kan det være en god løsning å slå disse arealene seint i sesongen og spre høyet ut på de arealene der en ønsker å etablere ny, blomsterrik vegetasjon. Når graset tørker vil frøene som er i denne plantemassen bli spredd ut på jorda under. Dette kan gjerne kombineres med innkjøpte frøblandinger av stedegent frø.