Beitebruk

Både utmarks- og innmarksbeitene utgjør en stor ressurs for beitenæringa i Innlandet. Årlig verdi på graset som blir høstet av beitedyra i utmarka er beregnet til 210 millioner kroner. Verdien av graset på innmarksbeitene kommer i tillegg. Videre er beiting viktig for å hindre gjengroing av kulturlandskapet og for ivaretakelse av biologisk mangfold knyttet til disse arealene.

Utmarksbeite

Innlandet er Norges største utmarksbeiteregion med sine store arealer med skogs- og fjellbeite for småfe og storfe. Totalt slippes på utmarksbeite om lag 350 000 søyer og lam fra 1 800 produsenter, 8 000 geiter fra 115 produsenter og 65 000 storfe fra 1 500 produsenter. Beitenæringa i Innlandet er godt organisert med totalt 134 beitelag (tall fra 2019).

Med utgangspunkt i en beitesesong på 100 dager høster disse beitedyra gras og urter som tilsvarer om lag 60 millioner forenheter. Og med en pris på kr 3,50 per forenhet tilsvarer dette foropptaket en årlig verdi på 210 millioner kroner. 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har i mange år foretatt vegetasjonskartlegging av utmarksarealer, og dette vises i vegetasjonskart i Norge. Grønne felt viser hvor det er foretatt vegetasjonskartlegging. Klikk i kartet og du får opp rapport over kartleggingen – inkludert kart som viser beite for sau og beite for storfe.

Innmarksbeite

For at et område skal bli definert som innmarksbeite er det satt noen kriterier. Et innmarksbeite skal ha gras og urter med god fôrverdi som dyra høster ved beiting. I tillegg skal arealet ha et tydelig kulturpreg. Kulturpreg innebærer at arealet skal ha grasrik og eng-lignende vegetasjon. Arealet kan ha glissen tresetting der trærne er oppkvistet. Arealet skal også være ryddet for kratt og hogstavfall, slik at det er godt tilgjengelig for beitedyr. Minst 50 % av arealet må være dekket av kulturgrasarter og beitetålende urter. Med kulturgras mener vi arter som blir fremmet av den kultivering som beiting fører med seg (avbiting, tråkk og gjødsling). Eksempel på slike arter er engkvein, rapparter og sølvbunke. Grasarter som smyle, finnskjegg og blåtopp blir ikke definert som kulturgras. Eksempel på beitetålende urter er kvitkløver, ryllik og løvetann. Det er ikke krav om at innmarksbeiter skal gjerdes inn.


Svært mange arter av planter er avhengig av jordbruksdrift og/eller skjøtsel for å overleve i landskapet. Kultur- og beitemarksplanter gir igjen livsgrunnlag for et mangfold av insekter. Rydding og skjøtsel av innmarksbeiter kan bedre fôrproduksjonen vesentlig. I Innlandet som ellers i landet ser vi en utvikling der innmarksbeitearealer går ut av drift. Dette er gjerne arealer som er små og som ligger et stykke unna driftssenteret. Produksjonen på innmarksbeitene vil hovedsakelig være avhengig av næringstilstanden i jorda og tilgang på vann. På fattig berggrunn vil en kunne få stor effekt av gjødsling. 

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Publisert 30.03.2022

Sauehold i Innlandet 2021 - beitebruk og tap på beite

Innlandet er et stort sauefylke og har 16 % av all sau i Norge og 13 % av alle saueprodusenter. De fleste saueeiere er medlem av et beitelag som organiserer beitebruk i utmark. Tap av sau på utmarksbeite i 2021 ble litt større enn i 2020.


Publisert 05.11.2021

Presentasjoner og oppsummering fra vellykket beiteseminar 28. oktober

Statsforvalteren i Innlandet gjennomførte sitt første digitale beiteseminar den 28. oktober. Godt over 100 tilhørere fra lokal landbruksforvaltning og beitenæringa i Innlandet deltok. Svært mange innledere peker på utfordringer framover med færre produsenter og økte besetninger. Samarbeid, intern kommunikasjon og informasjon utad er svært viktig for å skape færrest mulig konflikter når det er mange brukere på samme areal.


Publisert 22.10.2021

Digitalt beiteseminar 28. oktober

Statsforvalteren i Innlandet inviterer til digitalt beiteseminar torsdag 28. oktober kl. 09.30. Seminaret er åpent for alle, uten påmelding.


Publisert 06.03.2021

Småfehold i Innlandet – organisert beitebruk og tap på utmarksbeite

Innlandet er fylket med mest sau på utmarksbeite, men vi har også bestandsmål for alle rovviltarter. Antall sau på beite i utmark har likevel vært relativt stabilt, mens tap til rovvilt viser en markert negang i siste 20-års-periode.


Publisert 12.02.2021

Organisert beitebruk i Innlandet 2020

For 2020 er det gjennom organisert beitebruk samlet inn statistikk fra i alt 134 beitelag /195 beiteområder i Innlandet. Fra disse beitelaga ble det sluppet 319 000 søyer og lam på utmarksbeite.


Publisert 09.10.2020

Organisert beitebruk i 2019

Det er i år 50 år siden ordningen «Organisert beitebruk» kom i stand som et samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Norsk Sau og Geit. Hovedmålsettingene var da, som nå, å legge til rette for rasjonell utnytting av utmarksbeitene og å redusere tap av dyr på utmarksbeite til et minimum.