Naturavtalen

Samarbeid

Naturavtalen, med det offisielle navnet «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)», ble ferdigforhandlet 22. desember 2022. Avtalen forplikter alle deltakende land å nå avtalens målsetninger innen 2030.

Publisert 14.09.2023

I prinsippet er målsetningene i avtalen at vi skal stanse og reversere naturtapet, begrense forbruket av naturen og endre subsidier som er skadelige for naturen. Delmålene kan oppsummeres slik:

Vern: 30 prosent av alt landareal skal vernes innen 2030. I tillegg skal 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver vernes.

Restaurering: 30 prosent av all natur som er forringet eller delvis ødelagt skal restaureres innen 2030.

Mangfoldig representasjon: Man skal verne alle ulike naturtyper, ikke bare en eller to naturtyper. Vernet skal være representativt for naturtypene i et gitt land.

Finans: Det skal opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra til å dekke kostnadene med vern i mindre rike land. Innen 2030 skal det tilføres 200 milliarder dollar i året til dette fondet.

Subsidier: Alle land skal kartlegge størrelsen på subsidier som gis som er skadelige for naturen, og innen 2030 skal disse subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar.

Forbruk og matsvinn: Redusere overforbruk og avfallsgenerering betydelig, og redusere matsvinn med 50 prosent.

Gjennomføring: Avtalen inneholder en plattform for oppfølging. Landene må melde inn viktige indikatorer som er knyttet til fremgang mot målene. Eksempelvis prosentandelen av vernet areal.[1]

For Statsforvalteren vil Naturavtalen og dens målsetninger være førende for arbeid knyttet til arealdisponering, restaurering og vern av natur. Vi jobber aktivt for å verne nye naturområder, ta vare på og skjøtte eksisterende verneområder og naturtyper og ta best mulig vare på det biologiske mangfoldet i vann, sjø og på land. Vi har også fokus på indirekte påvirkning på naturen gjennom forbruk, reisevaner og innkjøp. Vi skal være aktive i arbeidet med å forsøke å tilfredsstille avtalens målsetninger i Rogaland.

Det biologiske mangfoldet reduseres i et tempo og i en alvorlighetsgrad som ikke har skjedd før. Dette beskrives som at vi er i en naturkrise [2]. Årsaken til dette er først og fremst at vi bygger ned naturen. I tillegg overhøster vi dyre- og plantearter. På toppen av dette kommer klimaendringene, forurensing og spredningen av fremmede arter. Naturavtalen skal hjelpe oss med å løse naturkrisen ved å ta vare på mer natur og ved å forvalte naturen bærekraftig.

Mer om behovet for naturavtalen kan du lese i vår artikkel om økosystemtjenester og karbonlagring i naturen, som du finner ved å klikke her.

For en full oversikt over naturavtalen, med alle hovedmålsetninger og delmål, så kan du klikke her (PDF)

Mer om naturavtalen finner du på FN sine hjemmesider.

 

[1] FNs naturavtale

[2] Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services | IPBES secretariat

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontaktpersonar

Naturskadelige subsidier

Ifølge Aftenposten subsidierer verdens land i dag naturødeleggelser med ca. 18,5 billioner kroner i året. Dette kan for eksempel være subisider til oljeutvinning (særlig frakking), utvinning av mineraler etc.