Nye utslippskrav i 2026: Betongprodusenter må få kontroll på utslippene
I 2024 gjennomførte Statsforvalteren i Rogaland tilsyn hos 22 produsenter av fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer. Resultatene viste at næringen har betydelige utfordringer med å etterleve regelverket: samtlige virksomheter hadde avvik, og det ble funnet i snitt fem avvik per bedrift. Hele 87 % fikk avvik knyttet til måleprogram for utslipp – et krav som skal sikre at bedriftene har kontroll på hva de slipper ut i naturen.
Lite kunnskap om egne utslipp
Tilsynene avdekket at mange virksomheter manglet kunnskap om sine utslipp – både når det gjelder innhold og hvor utslippene faktisk skjer. Flere hadde ikke startet målinger av prosessvannet, og hadde derfor begrenset kunnskap om nivåer av pH, suspendert stoff og tungmetaller. Dette er bekymringsfullt, særlig med tanke på at nye grenseverdier for utslipp trer i kraft fra 1. januar 2026.
I tillegg ble det avdekket alvorlige mangler i håndteringen av betongslam – et avfall som oppstår ved rengjøring av renseanlegg for prosessavløpsvann. Slammet ble ofte lagret på uegnet dekke, eller uten avrenning til godkjent renseløsning. Flere virksomheter overlot også slammet til entreprenører eller bønder som trengte masse, uten å sikre at håndteringen var i tråd med regelverket. Betongslam kan inneholde tungmetaller, og er derfor uegnet til bruk i landbruket.
Regelverket er tydelig - men følges ikke
I 2023 ble kravene til betongproduksjon samlet i kapittel 33 i forurensningsforskriften, nettopp for å gjøre det enklere for næringen å få oversikt. Likevel viser tilsynene at flertallet av betongprodusenter fortsatt ikke følger regelverket. Hele 87 % manglet et måleprogram, eller hadde et program som ikke tilfredsstilte kravene.
Virksomhetene er pålagt å kjenne til egen forurensning. Det innebærer at de skal vite hva de slipper ut, hvor utslippene skjer, og hvordan de påvirker miljøet. Uten gode måleprogram og rutiner, er det ikke mulig å sikre dette.
Utslippene kan skade miljøet
Utslipp fra betongproduksjon kan som nevnt over innholde tungmetaller, samt finstoff, kjemikalier og vann med høy pH. Når finstoff slippes ut i sjø eller vassdrag, kan det redusere lysgjennomtrengning, dekke bunnen og skade leveområder for bunndyr og planter. Finpartikler kan også skade gjellene hos fisk og filtrerende organismer. I Rogalands elver finnes elvemusling – en art som er spesielt sårbar for slik forurensning.
Utslippene kan også påvirke helsen vår, blant annet ved at vi får i oss skadelige kjemikalier og tungmetaller gjennom mat fra sjøen.
Fortsatt manglende kontroll
Selv om alle tilsynene nå er avsluttet og avvikene formelt rettet, ser vi at det fortsatt er en vei å gå. I etterkant har vi fulgt opp tre virksomheter etter akutte utslipp, der det har vist seg at både rutiner og kunnskap om egne utslipp fortsatt er mangelfulle. Dette øker risikoen for miljøskade.
Nye krav fra januar 2026
Fra 1. januar 2026 skal alle betongprodusenter overholde nye grenseverdier for pH og utslipp til vann. Gjennom tilsynene i 2024 og oppfølgingen i 2025 håper vi at virksomhetene har fått bedre oversikt over sine utslipp, og står bedre rustet til å møte de nye kravene.
Statsforvalteren vil fortsette å følge opp næringen, og forventer at betongprodusentene tar ansvar for egen forurensning – til beste for miljøet og for å sikre en bærekraftig utvikling i Rogaland.