Hvorfor anbefaler vi parsellhage og andelslandbruk, og ikke kolonihager på Joa i Sola?

Bilde er hentet fra strategi nasjonal strategi for urbant landbruk, bilde viser andelshavere i Fornebu samdyrkelag.

Regjeringen har laget en strategi for urbant landbruk. Lengre ventelister på etablerte andelslandbruk er en realitet i Rogaland og utviklingstrender viser at interessen for dyrking er økende nasjonalt. Flere vil ventelig derfor stille spørsmål til Statsforvalterens innsigelse til planforslaget for etablering av kolonihager på Joa.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 07.04.2021

Dyrk i byer og tettsteder

Den nasjonale strategien heter "Dyrk i byer og tettsteder." Strategien legger opp til at flere skal få prøve seg som «bybønder», med ønske om flerbruk og dyrking av spiselige vekster på ledige grønne arealer i byer og tettsteder. Det er mange positive aspekter knyttet til urbant landbruk, blant annet kunnskapsutveksling mellom landbruket og bybefolkningen, utvikling av møteplasser, gleden ved å dyrke egen mat, og nettverk mellom bonde og forbruker. Regjeringen legger blant annet vekt på at flere skal få kunnskap om matproduksjon og bruk av lokale råvarer.

Om planforslaget for Joa kolonihager

Planforslaget åpner for 80–100 kolonihager med en enkel bygning som hytte, platting og drivhus på hver parsell. Det åpnes ikke for å overnatte på parsellene, men parsellene kan innhegnes. Samlet omdisponering av LNF-areal/landbruksareal blir ca. 60 dekar.

Andelslandbruk fremfor kolonihager på Joa

Selv om intensjonen er å bygge opp under at folk skal få dyrke egen mat, med økt søkelys på lokalprodusert mat og økologisk dyrkning, viser erfaringer fra kolonihager i Rogaland at disse blir mer sentrert rundt bygningene. Dyrkingsarealet blir mer brukt til plen og prydvekster enn ved parsellhager. I parsellhagene er det fremdeles dyrkingen som er det sentrale. Andelslandbruk og parsellhager er i samsvar med LNF-formålet, mens kolonihager er underformål av fritidsbebyggelse i kommuneplanen.

Vi er positive til intensjonen til planen, som er å legge til rette for urbant landbruk, men vi er ikke enig i formen med forholdsvis mye bebyggelse og tilhørende infrastruktur. Et annet moment er at området blir betydelig vanskeligere å tilbakeføre til dyrka mark når det åpnes opp for ulike bygningstiltak på hver enkelt parsell. Statsforvalteren har derfor fremmet innsigelse til planforslaget slik det foreligger, men vi er åpne for en mer landbrukstilknyttet løsning som for eksempel andelslandbruk med fellesbygninger og tilhørende parkeringsplass.

Vår uttalelse til planforslaget finner du som vedlegg.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.