Lovlighetskontroll: Klepp kommune sine retningslinjer for tildeling av kulturstøtte er lovlige
Statsforvalteren stadfester vedtaket til Klepp kommunestyre av 13. desember 2021, der kommunestyret vedtok nye retningslinjer for utdeling av midler til kulturarbeid. Statsforvalteren forutsetter at Klepp kommune sørger for å ivareta diskrimineringsforbudet ved bruk av retningslinjene.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Seks kommunestyrerepresentanter i Klepp krevde i desember i fjor lovlighetskontroll av vedtaket om retningslinjer for utdeling av tilskudd til kulturarbeid. Sentralt i lovlighetsklagen er punkt 2.2.2 f.:
«Organisasjonen må rekna alle medlemmer/ deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet.»
Det nevnte punkt 2.2.2.f., om at alle medlemmer i en organisasjon skal anses som likeverdige til å kunne velges inn i styre og verv, er i utgangspunktet en bestemmelse som ivaretar et beskyttelsesverdig formål om lik rett for alle til å delta.
Klagerne mente likevel at vedtaket utelukker enkelte trossamfunn og religiøse organisasjoner fra å bli tildelt kulturstøtte dersom de stiller teologisk begrunnede livstilkrav til ledelsesverv, og at retningslinjene dermed fører til ulovlig diskriminering på religiøst grunnlag.
Kommunen har stor politisk frihet
Sentralt for Statsforvalterens vurdering var om Klepp kommune hadde materiell kompetanse til å treffe vedtaket, det vil si om innholdet i vedtaket er lovlig. Kommunen har stor politisk frihet innenfor det kommunale selvstyret til å vedta retningslinjer som den ønsker.
Det er av betydning for Statsforvalterens vurdering og konklusjon at det er tale om nettopp retningslinjer. For selv om retningslinjer er ment som autoritative utsagn som gir føringer for kommunens saksbehandling, så har ikke fastsettelsen av retningslinjer isolert sett selvstendige rettsvirkninger.
Statsforvalteren peker videre på at retningslinjene må fortolkes og anvendes i kontekst – og ut fra det øvrige rettskildebilde på det området der de er ment å gi føringer.
Det betyr at kommunen ved sin fortolkning av retningslinjene må sørge for at praktiseringen av dem samsvarer med ufravikelige menneskerettslige prinsipper. Så langt foreligger det ikke konkrete holdepunkter for å konkludere med at de vedtatte retningslinjer har medført ulovlig forskjellsbehandling. Vedtakelsen og retningslinjenes innhold er etter dette ikke i seg selv ulovlige, slik Statsforvalteren ser det.
Kommunen må unngå usaklig forskjellsbehandling
Statsforvalteren poengterer i vedtaket at verken retningslinjene som sådan, eller det nevnte punkt 2.2.2.f. må lede til usaklig forskjellsbehandling av søkerne. Det betyr at dersom en organisasjon mener å ha et lovlig grunnlag for å forskjellsbehandle når det kommer til tillitsverv og posisjoner, så må kommunen ta konkret stilling til dette. Selv om ikke vedtakelsen og retningslinjene innholdsmessig i seg selv er ulovlig, kan punkt 2.2.2.f. etter sin ordlyd isolert by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes.