Individuell tilrettelegging

Individuell tilrettelegging er regulert gjennom tre rettighetsbestemmelser, som finnes i opplæringsloven kapittel 11. I opplæringsloven er begrepet spesialundervisning, erstattet med begrepet individuell tilrettelegging.

Publisert 01.07.2025, Sist endra 01.07.2025

Tre ulike rettigheter

Individuell tilrettelegging er regulert gjennom tre rettighetsbestemmelser i opplæringsloven.  

  • Rett til individuelt tilrettelagt opplæring
  • Rett til personlig assistanse
  • Rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler

Rett til individuelt tilrettelagt opplæring

Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) har et pedagogisk siktemål. ITO er aktuelt når eleven trenger dette for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. ITO krever samtykke fra foresatte, eller eleven selv. Eleven har selvråderett etter fylte 15 år (jf. § 24-5).

Kommunen/fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak om retten, basert på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). PPT har som oppgave å utrede elevens behov, og å tilrå hvilket innhold ITO bør ha.

Den som skal gi ITO, må oppfylle kompetansekravene for å bli tilsatt i lærerstilling og kravene om relevant kompetanse i faget det skal undervises i (jf. § 11-9).

Det finnes to unntak fra denne hovedregelen:

  1. PPT kan tilråde unntak fra kompetansekravene, dersom opplæringen skal gis av personer med annen universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovene til eleven. Det er et vilkår at unntaket vil gi eleven bedre individuelt tilrettelagt opplæring, og ellers er i samsvar med elevens beste.
  2. Det kan gjøres unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag etter en konkret vurdering. Det kan etter denne bestemmelsen ikke gjøres unntak fra kravet å være tilsatt som lærer.

Foresatte eller elev kan selv be rektor fatte vedtak om ITO hvis de vurderer at eleven har behov for dette. Rektor må da henvise eleven til PPT for sakkyndig vurdering.

Rett til personlig assistanse

Elever har rett til den personlige assistansen de trenger for å kunne delta i opplæringen, og få tilfredsstillende utbytte av den. Med personlig assistanse menes praktisk hjelp og bistand fra en person (assistent), som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. Assistansen kan for eksempel dreie seg om hjelp til å følge med i opplæringen, sosiale aktiviteter i friminuttet, kommunikasjon, flytting, bæring av sekk og utstyr, av- og påkleding, måltid og toalettbesøk.

Denne formen for tilrettelegging krever ikke lærerkompetanse. Dersom noen av tiltakene eleven trenger har et pedagogisk siktemål, må eleven i tillegg få vedtak om ITO.

Kommunen har ansvar for at elevens behov utredes forsvarlig, før det blir fattet vedtak. Hvis en elev i tillegg til ITO har behov for personlig assistanse, er det PPT som skal gi en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven trenger.

Elever kan ha brukerstyrt personlig assistent (BPA) i skolen, dette er da regulert etter bestemmelser i helselovgivningen. Dette må i tilfelle avtales med kommunen.

Foresatte eller elev kan selv be rektor fatte vedtak om personlig assistanse.

Rett til fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet

Elever har rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den.

Slik tilrettelegging kan, i tillegg til tekniske hjelpemidler, blant annet omfatte inventar, teknisk utstyr, programvare og nødvendig opplæring for at eleven skal kunne bruke utstyret.

Elever som er blinde/sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i mobilitet slik at de kan komme seg til og fra skolen, og ta seg fram på skolen og i hjemmemiljøet.

Kommunen har ansvar for at elevens behov utredes forsvarlig, før det blir fattet vedtak. Hvis en elev i tillegg til ITO, har behov for fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, er det PPT som skal gi en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven trenger.

Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler, som kommunen/fylkeskommunen har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler, som NAV Hjelpemiddelsentralen kan være ansvarlig for. Kommunen/fylkeskommunen vil uansett ha et ansvar når utstyr ikke blir dekket av NAV, og hjelpemiddelet er nødvendig for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Foresatte eller elev kan selv be rektor fatte vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.

Klagerett

Statsforvalteren er klageinstans for alle de tre rettighetene. Det kan klages både på selve vedtaket, og på gjennomføringen av vedtaket.

Mer informasjon her:

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.