Fagopplæring og lærekandidatordningen

Opplæringsloven sier at ungdom som har fullført grunnskole har rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven (oppll) § 3-1. Denne artikkelen beskriver noen sentrale bestemmelser i lovverket for fagopplæring, med særlig henblikk på lærekandidatordningen.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 21.10.2021

Overgang fra skole til bedrift

Velger du yrkesfag er det vanlige at du går de to første årene på skole, før du har opplæring i bedrift, se oppll § 3-3. Når du er ferdig med Vg2, går du fra å være elev til å bli lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat.

En lærling er en person som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fag/svenneprøve, jf oppll § 4-1. Lærekandidater og praksisbrevkandidater skriver en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Et vesentlig skille mellom disse ordningene er at lærekandidatordningen har individuelt tilpassede mål for den enkelte. For mer informasjon om skillet mellom ordningene, se Udir sine sider:

 https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/fag--og-yrkesopplaring/praksisbrev-udir-2-2017/praksisbrevordningen-kontra-larekandidatordningen/

Forskrift til opplæringsloven § 3-50 slår fast at du som lærling skal prøves etter læreplanen for opplæring i bedrift. Lærekandidater skal prøves i opplæringsmålene som er fastsatt for den enkelte. Undervisningen lærekandidaten får skal være i samsvar med opplæringskontrakten, se oppll § 4-2. Lærekandidaten har i tillegg rett til spesialundervisning etter kap. 5 i oppll. Både lærlinger og praksisbrevkandidater skal ha tilgang til PPT.

Lærekandidatens opplæringskontrakt kan endres i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fag/svennebrev eller opplæringskontrakt med praksisbrev som mål, etter samtykke fra fylkeskommunen, jf. oppll § 4-6.

Klage


Statsforvalteren behandler klagen din om du mener du ikke får oppfylt retten til videregående opplæring, se oppll § 15-2, ref § 3-1. Statsforvalteren behandler ikke klager på innholdet i opplæringen du får tilbud om, for eksempel hvilken skole eller hvilket programområde du tas inn på.

Er du ikke fornøyd med utdanningstilbudet du får tar du kontakt med inntakskontoret i fylkeskommunen. En klage på inntak skal alltid gå via fylkeskommunen som fatter vedtak. Skal klagen behandles av Statsforvalteren sender fylkeskommunen saken din videre til oss.

Lærekandidat er ikke et tilbud som er søkbart i inntaket til videregående opplæring, men noe fylkeskommunen kan velge å tilby deg når du skal ut i bedrift. Du har altså ikke rett til å bli lærekandidat i din videregående opplæring.

Om du ser at lærekandidatordningen kunne vært aktuell for deg, er det derfor viktig du finner ut mer om hvordan ordningen er innrettet og blir organisert i ditt fylke. Rogaland fylkeskommune har lagt ut informasjon om ordningen i Rogaland, se https://www.rogfk.no/vare-tjenester/skole-og-opplaring/opplaring-i-bedrift/larling-og-larekandidat/larekandidat/

Ta kontakt!


Ta gjerne kontakt med Statsforvalteren for råd og veiledning om du lurer på noe rundt retten til videregående opplæring, om lærekandidatordningen eller om klage på inntak.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.