Litt om verdien av styvingstre og høstingsskog i kulturlandskapet – tips om nyttig veiledningshefte

Med høstingsskog menes områder der trær regelmessig har vært høsta i form av styving eller stubbehøsting.  Bruk av ulike typer lauv/løv er mest kjent som nødvendig og verdifull del av tidligere tiders vinterfòring / tilleggsfòring, men nytteverdien omfattet også bark til garving av skinn, bast til produksjon av reip, og hasselkvist til korger og tønneband.

I dag er styving av tre mest brukt til vedlikehold av kulturlandskap, men i lys av tidens utfordring med eskalerende klimaendringer, uro internasjonalt og økt fokus på selvbergingsgrad, er det absolutt interessant å holde denne kunnskapen i hevd. Næringsmessig er bruk av ulike typer lauv på høgde med gras, med alm og ask som de mest næringsrike treslaga. Tørkesommeren 2018 bidro bruk av lauv til berging av flere husdyr, og som appetitt-fòr er det fortsatt dagsaktuelt.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark sitt Regionale miljøprogram (se s. 18, veiledningshefte) kan gi støtte til skjøtsel og restaurering av eksisterende, gamle felt eller enkelte trær. Det kan også gis til reetablering av nye, der de erstatter eldre trær som dør ut. Det stilles klare krav til kunnskap om hvordan og egne skjøtselsplaner anbefales.

Støtte til skjøtsel gis også av miljømyndighetene, men da tildeles ikke RMP-tilskudd i tillegg.  

Les mer om styvingstre og høstingsskog i NIBIO sin rapport i fra 2018: Haustingsskog – Rettleiar for restaurering og skjøtsel.