Klimasatsing i Hedmark

Jordbruket står for ca 8 prosent av Norges klimagassutslipp. I Hedmark, der jordbruket er en viktig næring, er andelen mer enn 20 prosent. Hedmark har også 20% av landets skogarealer, som er viktige karbonlagre.

Utslippene fra jordbruket er i hovedsak metan og lystgassutslipp fra husdyrhold og gjødsel. Å dyrke myr gir også store klimagassutslipp. I tillegg kommer bruk av fossilt brennstoff til maskiner og oppvarming av bygninger og veksthus.

Landbruket kan opprettholde produksjonen og kutte i utslippene

Klimagassutslippene i landbruket kan reduseres, blant annet gjennom tiltak i kjøtt- og melkeproduksjonen, økt drenering, bedre håndtering av organisk gjødsel og mineralgjødsel, biovarme. Forbedringer i frukt-/grønt-, korn- og saueproduksjon, vil redusere utslippene per kilo produkt

Disse tiltakene er samtidig god agronomi, som gir økte avlinger og bedre økonomi for bonden.

En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet har i en rapport beregnet at jordbruket kan kutte klimagassutslipp med 20 prosent innen 2030. Rapporten inneholder også bred og oppdatert kunnskap om de utfordringene og mulighetene landbruket vil ha i møtet med et endret klima.

Det er gjennom flere stortingsmeldinger uttrykt en forventning om at landbruket bidrar til å kutte klimagassutslippene. Matproduksjonen i Norge skal samtidig øke i takt med befolkningsveksten.

Norge har blitt enige om å samarbeide med EU om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent i forhold til 1990 innen 2030.

Skogbruket og jordbruket i Hedmark gjør mye på klima

Mange gårdbrukere, Norsk Landbruksrådgiving og flere kommuner jobber allerede med klimavennlige aktiviteter som god gjødselhåndtering, drenering, miljøvennlig traktorkjøring og lagring av biokull i jord.

Fylkesmannen og andre aktører arbeider sammen for at frukt-/grønt-, korn- og kjøttproduksjonen skal øke. Dette gjøres gjennom dedikerte satsinger, slik som Storfekjøttsatsingen og Fjellandbrukssatsingen. Den felles strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland skal blant annet øke produktiviteten i skog og bruken av tre. Hedmark er også et av landets ledende fylker innen bioenergi . Mange kommuner har tiltak i landbruket som en del av sine klima- og energiplaner.

Norsk Landbruksrådgiving og Norges Bondelag igangsetter i 2016 et prosjekt for klimarådgiving på gårdsnivå, der Hedmark er ett av pilotfylkene. Målet er å utvikle et system for å utvikle gården i klimavennlig retning.

Gårdbrukere, kommuner og landbruksrådgiving: muligheter for klimatiltak

Den lokale landbruksrådgivningen eller landbrukskontoret i kommunen gir veiledning om tiltak på gårdsnivå, som drenering, gjødselhåndtering, biovarme og andre tiltak. Enkelte kommuner har også egne fond med støtteordninger. Gårdbrukere og kommuner kan søke midler til klimatiltak innen eksisterende tilskuddsordninger:

Gårdbrukere kan søke:

• tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL-midler)
• tilskudd til generelle miljøtiltak gjennom Regionalt Miljøprogram (RMP-midler)
• dreneringstilskudd
• tilskudd til gjødsellager og bruk av tre i bygninger, gjennom Bygdeutviklingsmidler
• Innovasjon Norges bioenergiprogram for biovarme og biogass

Virksomheter som arbeider med å bidra til å oppnå landbruks-politikkens målsettinger, kan søke midler fra klima- og miljøprogrammet.

Kommuner kan også søke midler til klimatiltak gjennom den nye ordningen «Klimasats».

Stor klimakonferanse i november 2016

Fylkesmannen planlegger en konferanse høsten 2016. Her skal gode innledere gi inspirasjon og konkrete forslag til klimatiltak. Konferansen blir åpen for alle - gårdbrukere, forvaltning, forskere, interesseorganisasjoner, studenter og andre interesserte.