Tolga har tæl og satser for framtida

Ingen andre kommuner har nevnt som utfordring at de har ledige plasser på sjukeheimen, men slik er det i Tolga. Sammen med Alvdal ligger kommunen på topp i fylket og over landssnittet i andel innbyggere som er under 18 år. Og de satser på tiltak for å skape et attraktivt lokalsamfunn, som var et hovedtema på det 28. kommunebesøket. I tillegg tok ordfører Bjørnar Tollan-Jordet og kommunedirektør Siv Stuedal Sjøvold opp utvikling av næringslivet, og utfordringer hvor de mener at flere offentlige aktører må trø til, for eksempel i tilbudet til flyktninger, og i arealkonflikter knytta til verneområder og tamrein.

Kraftsamling i sentrum

I sentrum har kommunen bygget nye Vidarheim, et flerbruksbygg hvor det er kultursal, kafé, skole og barnehage. Her får barna lunsj i cafeen en dag i uka. Her finnes en toppmoderne kultursal med et unikt lydanlegg, en liten blackbox-sal og to ansatte musikere i kulturskolen. Barna som før var spredt i to barnehager, har flyttet inn der skolen hadde ledig plass.

Det at folk skal gå på skole og få seg jobb, basert på egne evner, henger igjen etter tolgingen Sara Oust og Haugebevegelsen, som har satt et sterkt avtrykk i mentaliteten i Nord-Østerdalen, mente ordføreren. Tolga var et industrisamfunn fra start, og ut fra ei smeltehytte utvikla man en gårdstruktur og gatestruktur. De hadde bystatus på 1600-tallet, med 500 innbyggere i ei tid da Oslo hadde 5000. Ved hjelp av varme magasinert i mur og kunnskap om dyrking, produserte tolgingene ikke bare grønnsaker, men også egen tobakk under krigen.

Lokalmat på tur ut i verden

For å ha goder å dele, trengs det driftige folk til å skape. På Staur fjellbakeri møtte vi lederne og kommunen over produksjonshallen der tusenvis av pitabrød, boller og pizzabunner passerte på løpende bånd - på tur ut i Norge og verden. Her gikk dialogen om å utvikle gode næringsarealer, arbeidsplasser og utvikling i kommunen. Vi har fenomenale arbeidsfolk, sa Dagfinn Tangvik, som også sysselsetter mange fra andre land. Redusert arbeidsgiveravgift er viktig for næringslivet. I tillegg er ordføreren opptatt av klynger. Flere bedrifter på samme sted gir fleksibilitet hvis én bedrift trenger folk når en annen har mindre etterspørsel en periode. Og han vil gjerne samle bedrifter på ett sted for å spare matjord.

Oddvar Rauø, daglig leder på bakeriet, fortalte at de er i Internasjonal konkurranse der kun pris og kvalitet er kriteriene. Det har aldri vært noe spørsmål om bærekraft og miljø i de anbudskonkurransene, fortalte de to lederne. De mente også at strømstøtten til bedrifter kunne vært vridd mer over til støtte til investering. De har investert i solcelleanlegg med støtte fra Enova, og forventer 55% reduksjon i energikostnader sammenlignet med 2021.

Nordmenns forhold til matpriser ble tema inne i Østerdalens djupe skoger: - Mat vil man ikke betale for, selv om vi drar til Syden eller kjøper bil til en million. Statsforvalteren gav full støtte: - Vi har aldri brukt så lite av lønna vår på mat, og vi kaster massevis av mat. Det er helt meningsløst. Er det noe vi burde være villige til å betale for, både av sikkerhetsgrunner og velferdsgrunner, bosetting og annet, er det maten, mente statsforvalteren.

Utfordringer og muligheter

Kommunen har dyrket hjemlengsel og bolyst hos yngre tolginger og merker stort trykk fra tilbakeflyttere. – Vi har egen kompetanse på dette med å få folk hjem, og pøser på når det gjelder boligbygging, sa ordføreren. Nå er det boligmangel, på grunn av tilbakeflytting og bosetting av flyktninger. Men det å bygge nytt, er en usikker investering i distriktene. Kommunen har gitt 200.000 kroner i tilskudd til folk som vil bygge seg bolig, ti så langt.

En annen utfordring er den store andelen av fellesressursene som blir bundet opp når noen har bruk for ressurskrevende tjenester. Ellers mener kommunen at NAV må rustes bedre til å ta imot det store trøkket av arbeidssøkere som kommer nå, når tusenvis av ukrainske flyktninger skal jobbe i Norge. Det er viktig at de hjelpes til å komme i jobb og ikke blir avhengige av sosialstønad fra kommunen, var budskapet til regjeringen.

Villrein og tamrein

Hvordan sikre et godt regionalt samarbeid for bedre livsvilkår for villreinen, var et spørsmål som kommunen ville snakke om. De gleder seg over at posten til besøkssenteret for villrein ved Forollhogna er økt med 2 millioner kroner i statsbudsjettet. Tolga har to villreinområder, Tolga Østfjell og Forollhogna. Ordføreren pekte i tillegg på at arealkonflikter rundt tamrein nå flytter seg fra Trøndelag inn i Tolga og området rundt, og bad om hjelp fra Statsforvalteren til å løse disse.

Initiativ for å utvikle Innlandet

Statsforvalteren tok med seg signalene, og pekte på initiativrollen han har i instruksen sin. - Det var grunnen til at jeg søkte denne jobben, sa Storberget.

For han har trua på Innlandet og kommuner som Tolga: - Dette er kommuner som blir viktigere og viktigere i et 20-årsperspektiv, de skal ikke avfolkes, men man skal få folk til å bo og flytte til disse samfunnene. Storberget mener at distriktskommunene er viktige både for sikkerhet, matberedskap og bærekraft.  – Her er det verdier som mange misunner Tolga, her er det folk som søker deltagelse, det er initiativ og det er frivillighet, sa Storberget, som ikke la skjul på at han har et hjerte for bygdasamfunn som Tolga.