Husdyr

Husdyrproduksjon er den viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i norsk landbruk. I Norge er det mer enn 800 000 storfe, over èn million sauer, over 1,5 millioner slaktegriser, over 4 millioner høner og mer enn 62 millioner kyllinger. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkuner.

Husdyrproduksjonen kan deles inn i to hovedformer:

  • Grovfôrbaserte produksjoner – som melkeproduksjon (ku og geit) og kjøttproduksjon (ku, sau og geit) – utnytter i hovedsak lokale arealressurser til matproduksjon og bidrar til å opprettholde kulturlandskap gjennom beiting og slått.
  • Kraftfôrkrevende produksjoner, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Bønder som ønsker å produsere mer, må søke om konsesjon for å øke produksjonen. 

Bruk skjemaet til høyre når du skal søke om husdyrkonsesjon, og send søknaden til kommunen. Kommunen uttaler seg til søknaden og sender den videre til Statsforvalteren, som behandler og avgjør søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendes til Statsforvalteren.

Erstatningsordninger og tilskudd

Statsforvalteren har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.

Kommunene behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Statsforvalteren er koordinator og rådgiver overfor kommunene. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.

 

Avvikling av pelsdyrhold

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avvikles innen 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søke Statsforvalteren om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg. Søknadskjemaet ligger på nettsiden til Landbruksdirektoratet.

Vis mer

Husdyr i Innlandet

Innlandet, «gamle Hedmark og Oppland», er et av Norges største landbruks- og husdyrfylke med store arealer med åkerjord, grasmark og utmarksbeite og produserer store kvanta av svært mange landbruksprodukter.

Tall fra Landbruksdirektoratet 2018

Husdyrproduksjon

Antall husdyr i Innlandet

Prosent av antall i Norge

Antall dyr i Oppland

Antall dyr i Hedmark

Mjølkeproduskjon

38 400 mjølkekuer

18 %

25 600

12 800

Storfekjøttproduksjon

26 400 ammekuer

27 %

15 300

11 100

Sauehold

402 000 søyer og lam

16 %

277 000

125 000

Geitemjølkproduksjon

5 050 mjølkegeiter

15 %

3 950

1 100

Smågrisproduksjon

17 300 avlspurker

21 %

6 700

10 600

Slaktegrisproduksjon

335 000 slaktegriser

21 %

110 000

225 000

Eggproduksjon

723 000 verpehøner

16 %

193 000

530 000

Slaktekylling

11 millioner slaktekyllinger

18 %

0,6 mill

10,4 mill

 

Oppsummeringen viser at Innlandet har en stor andel av husdyrproduksjonen i Norge. Det er Oppland som har hovedtyngden av drøvtyggere; storfe, sau og geit, mens Hedmark har flest av de kraftforspisende husdyra som svin og fjørfe. Oppland og Hedmark har tilnærmet like mye dyrka jord, om lag 1 000 km2 i begge fylker. I Oppland brukes 80 % av dette arealet til grasdyrking, 18 % til korn og 2 % til poteter, grønnsaker, frukt og bær. I Hedmark brukes 44 % av arealet til gras, 51 % til korn og 5 % til poteter, grønnsaker, frukt og bær. Dette er nok noe av årsaken til ulik husdyrproduksjon i Innlandsfylkene.

Landbruk er ei næring som har endret seg mye. Antall produsenter reduseres og produksjonen per foretak er økende. For Innlandet vises dette tydelig i tabellen nedenfor.

 

Tall fra landbruksdirektoratet 2000 og 2018

 

Dyretall i 2000

Dyretall i 2018

Prosent endring

Antall i foretak 2000

Antall i foretak 2018

Prosent endring

Mjølkeproduksjon

51 100

38     400

     -25 %

3 571

1 504

-42 %

Storfekjøttproduksjon

26 400

9 500

+178 %

1 068

1 189

+11 %

Vinterfora søyer

148 000

156 000

+ 5 %

2 965

1 986

   -33 %

Geitemjølkproduksjon

6 120

5 050

-18%

104

53

-49 %

Smågrisproduksjon

18 500

17 300

-6%

582

317

-46 %

Slaktegrisproduksjon

283 000

335 000

+18%

895

372

-58 %

Eggproduksjon

400 000

723 000

+ 80 %

531

317

-40 %

Slaktekylling

7,7 mill

11 mill

+ 43 %

119

65

-45 %

 

 


07.05.2021

Vel gjennomført vårklipping av sauen

Før lamminga tek til må all sauen i Innlandet bli klipt, og både norske og utanlandske saueklipparar har pleid å gjere denne jobben. På grunn av korona og innreiserestriksjonar var det ikkje mogleg å få utanlandsk arbeidskraft i vår, og mange var spente på korleis dette skulle gå.


21.09.2020

Dyrevelferd på dagsorden

Bli med på webinar der dyrevelferd er tema. I regi av landbruksmiljøet på Blæstad arrangeres årets Blæstaddag 20. oktober. Mange gode innledere vil belyse temaet fra flere sider. 


08.09.2020

Svinekjøttproduksjonen mot markedsbalanse i 2021

Innlandet har en femtedel av svinekjøttproduksjonen i landet. For innlandsbonden er det positivt at markedssituasjonen har snudd etter en lang periode med pressede produsentpriser.


08.07.2020

Gjensidig informasjon om brudd på dyrevelferd

Landbruksdirektoratet og Mattilsynet har nylig blitt enige om ei revidert avtale for utveksling av informasjon i dyrevelferdssaker som gjelder produksjonsdyr.


10.06.2020

Rovviltbrosjyre til alle beitebrukerne

Årets brosjyre om rovvilt og beitesesongen 2020 sendes i disse dager ut til samtlige saueprodusenter i Innlandet.


02.04.2020

Sauehold i Innland

Oppsummering av statistikk fra 2019 viser to tydelige trender i saueholdet i Innlandet. Sauetallet er redusert, både i Oppland og Hedmark og i hele landet, og andelen av sau tapt på utmarksbeite går litt ned.


26.02.2020

Regionmøter i Innlandet med tema beitedyr og rovvilt

Fylkesmannen i Innlandet har i løpet av januar og februar gjennomført flere regionale møter i samarbeid med beitenæringa, lokal landbruksforvaltning, Mattilsynet, SNO med flere. Hensikten med møtene er erfaringsutveksling etter beitesesongen og planer framover når det gjelder utfordringer og løsninger med beitedyr og beitebruk i utmark.


26.02.2019

Beitestatistikk fra Oppland 2018

Tall og statistikk i denne oversikten er hentet fra Landbruksdirektoratets statistikker for produksjonstilskudd og fra organisert beitebruk.

 


30.01.2019

FåreBygg - seminar

Velkommen til åpent sluttseminar om hvordan du kan legge til rette for kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau.