Har du hørt om “havnespy”? Den fryktede arten finnes nå i Stavanger

Havnespy, Didemnum vexillum, vokser på harde underlag - inkludert bildekk
Havnespy, Didemnum vexillum, vokser på harde underlag - inkludert bildekk Foto: Rudolf Svensen / MUST.

Den fremmede arten Didemnum vexillum, også kjent som havnespyer funnet i Stavanger havn. Arten kan spre seg fort når forholdene ligger til rette. Det er svært viktig at eiere av båter og andre innretninger som fortøyes i nærheten av kjente kolonier passer på å holde båten/utstyret ren for at vi skal kunne begrense spredning av arten i regionen. Per dags dato er havnespy kun kjent i Engøysundet, men er trolig også flere steder.  

Publisert 22.03.2021

Hva er havnespy og hvor kommer den fra? 

Havnespy er ikke et offisielt norsk navn for arten, men er direkte oversatt fra det engelske navnet “sea vomit”.  Havnespy er en japansk sjøpung som hører hjemme i Japan, men har spredt seg til Europa, øst- og vestkysten av Nord-Amerika og til New Zealand. Den er klassifisert til “svært høy risiko” i Norge siden arten har god spredningsevne og store økologiske konsekvenser. Havforskere har lett etter arten i lang tid, og Norges første koloni av havnespy ble funnet av dykker Erling Svensen ved Engøyholmen i november 2020. Havnespy har nok funnet veien til Stavanger via skipsskrog.  

Havnespy er et kolonidannende sekkedyr. Kolonidannende betyr at havnespyr vokser som en samling av mange dyr. Arten finnes på hardbunn og sand/steinbunn, men kan også vokse på andre arter i de samme substratene. Den kan også vokse på bildekk, fortøyninger, brygger og båter. Havnespy trives i temperaturer mellom 2-24 grader, og tåler ulik saltholdighet. Arten klarer seg også fint i perioder med begrenset næringstilgang. Du kan lese mer om havnespy på Artsdatabanken

Hvorfor er det et problem? 

Havnespy formerer seg raskt og kan 11-doble størrelsen på kolonier i løpet av to uker. Arten har flere formeringsmetoder, og det antas at det meste av spredningen skjer via aseksuell reproduksjon hvor individer deles eller klones. Havnespy er giftig, og har ingen kjente eller naturlige rovdyr i Norge. Siden havnespy også tolererer stor variasjon i temperatur, næring og salinitet så er det lite naturlig bestandsregulering av arten i Norge. 

Det er forventet at arten kan være problematisk i oppdrettssammenheng. Den teppelignende utbredelsen kveler arter som ligger under, for eksempel skjell. Videre kan havnespy kan være problematisk dersom den skulle vokse på nøtene til oppdrettsanlegg, noe som kan før til et økt behov spyling. 

Havnespy kan spres ved at individer deles eller klones, før de drypper ned på nye substrater. Bilde: Rudolf Svensen/MUST

Spredning av havnespy i Engøysundet. Foto: Rudolf Svensen/MUST

Kan ikke vi bare fjerne havnespy? 

Havnespy er vanskelig å fjerne når den har først etablert seg et sted. En av måtene arten formerer seg på er via små biter som brekker av. Det betyr at fjerning, for eksempel ved spyling, raskt kan medføre en spredning. En lokal spredning til områder som allerede har havnespy- kolonier er mindre problematiske. Vi er derimot bekymret for at den spres til båter og innretninger som lagres i nærhet av kolonier og deretter sprer seg til resten av regionen. Eller at den spres ved sterke havstrømmer dersom vi prøver å fjerne kolonier. 

Stavanger kommune er i gang 

Statsforvalteren er en del av en arbeidsgruppe som skal følge opp havnespy i regionen. Det er Stavanger kommune som har tatt initiativ til gruppen. Via midler fra Miljødirektoratet til tiltak mot fremmede arter er kommunen er tildelt 100 000 kr til kartlegging og bekjemping. I tillegg er Stavanger dykkeklubb en del av et folkeforskningsprosjekt i samarbeid med Havforskningsinstituttet der de følger med vekst av koloniene ved Engøysundet.  Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet, men koordineres lokalt av naturhistorisk avdeling ved Museum Stavanger.

Kommunen kommer til å ta kontakt med Stavangerregionen Havn og lokale småbåthavner for å informere om funnet og problemstillingene vi nå står ovenfor. 

Hold båten ren for å hindre at du spre arten videre 

Det arbeides med å utvikle anbefalinger for Norge, men det viktigste bekjempelsesverktøyet vi har i dag er å hindre at vi selv bidrar til spredning. Du kan hjelpe med noen enkle tiltak: 

  • gjør deg kjent med om havnespy finnes i nærheten 
  • rengjør båten ofte  
  • sjekk at skroget er rent før du skal ut og ferdes i nye områder 

Meld gjerne i fra ved mistanke om funn 

Statsforvalteren har en koordinerende rolle i arbeidet mot fremmede arter. Vi vil gjerne ha beskjed dersom du oppdager eller kjenner til forekomster av japansk sjøpung, eller mistenker at noe kan være det. Du kan også melde inn funn på Havforskningsinstituttet sin side Dugnad for havet