Husdyr

Husdyrproduksjonen er den viktigaste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetjing i norsk landbruk. I Noreg er det meir enn 800 000 storfe, over èin million sauer, over 1,5 millionar slaktegrisar, over 4 millionar høner og meir enn 62 millionar kyllingar. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkunar.

Husdyrproduksjonen kan delast inn i to hovudformer:

  • Grovfôrbaserte produksjonar – som mjølkeproduksjon (ku og geit) og kjøtproduksjon (ku, sau og geit) – utnyttar i hovudsak lokale arealressursar til matproduksjon og bidreg til å oppretthalde kulturlandskapet gjennom beiting og slått. 
  • Kraftfôrkrevjande produksjonar, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordninga regulerer det kraftfôrbaserte husdyrhaldet og omfattar all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal leggje til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen blir spreidd på flest mogleg gardsbruk, og set grenser for kor stor produksjon av svin og fjørfe eit gardsbruk kan ha. Bønder som ønskjer å produsere meir, må søkje om konsesjon for å auke produksjonen.

Bruk skjemaet til høgre når du skal søkje om husdyrkonsesjon, og send søknaden til kommunen. Kommunen innstiller og sender saka vidare til Statsforvaltaren, som behandlar og avgjer søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendast til Statsforvaltaren.

Erstatningsordningar og tilskot

Statsforvaltaren har ansvar for erstatningsordningar i husdyrproduksjonen, tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt .

Kommunane behandlar søknader om tilskot, gjennomfører stikkprøvekontrollar ved gardsbruk og rettleiar bønder. Statsforvaltaren er koordinator og rådgjevar overfor kommunane. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovudutbetalingane til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordninga for mjølk.

Avvikling av pelsdyrhald

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avviklast innan 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søkje Statsforvaltaren om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg. Søknadskjemaet ligg på nettsida til Landbruksdirektoratet.

Vis meir

Møre og Romsdal er eit sterkt mjølk- og storfefylke, med nesten 10 prosent av den samla mjølkekvoten i landet. Mjølkeproduksjonen, inkludert geitmjølk, står for den største delen av verdiskapinga i landbruket i fylket. Sidan årtusenskiftet er talet på mjølkeprodusentar halvert, men buskapane på dei bruka som er att blir stadig større, og mjølkeproduksjonen står framleis sterkt. Merkevarene Jarlsbergost og Ridderost vert begge produserte i Møre og Romsdal.
Kjøtproduksjon på ammekyr er framleis ei lita næring i fylket vårt, men vi ser for oss eit stort potensiale innafor denne driftsforma.

Møre og Romsdal er det tredje største geitefylket i landet, med 14 prosent av totalkvoten. Det vert produsert 2,5 millionar liter geitmjølk på 38 gardsbruk. Fylket har vel 12 prosent av produksjonen og geitene i landet. Geitosten Snøfrisk er ei velkjend merkevare som vert produsert i Møre og Romsdal.

I 2012 er det i alt 1 081 bruk i Møre og Romsdal driv med sau. Det er registrert 57 400 vaksne sauer over eitt år, i snitt 51 sau pr besetning. Møre og Romsdal har store utmarksressursar som eignar seg for sau, men har store utfordringar med tap på utmarksbeite.

I Møre og Romsdal er det i dag ca 1200 avlspurker fordelt på 43 bruk, medan der er 193 bruk som leverer slaktegris. Produksjonen av svinekjøt har siste tiåret gått opp med 21 prosent i vårt fylke. Purkeringen i Møre og Romsdal er ein samarbeidsmodell med ca 20 medlemmer.  Eit «nav» lokalisert i Tresfjord inseminerer purkene og fôrar dei fram til det nærmar seg fødsel. Deretter blir dei drektige purkene transportert til ein smågrisprodusent (satellitt), der grisungane blir fødde og fôra fram til slaktegris, medan purka returnerer til «navet» for ei ny inseminering og oppfôring.

Møre og Romsdal har få, men store produsentar av egg og kylling. Manglande infrastruktur er ei viktig årsak til at næringane ikkje er meir utbreidde.

Hestehald er ein stor aktivitet i fylket, men har mindre betydning som næring.


Publisert 13.07.2021

Hugs bandtvangen i sommar

Vi er ein nasjon av naturglade menneske, som ferdast mykje i naturen, frå fjøre til fjell. I tidsrommet 1. april til 20. august er det generell bandtvang, og fleire plassar har kommunen utvida perioden gjennom lokale føresegner.


Publisert 12.07.2021

Kva gjer eg om eg finn eit skadd eller daudt dyr…?

Når ein er på tur i skog og fjell kan ein komme over husdyr som er skadde eller daude. Kva gjer ein då?


Publisert 22.11.2020

Dømt for bedrageri

To personar er dømt for bedrageri etter at Fylkesmannen avdekka juks i samband med tilskot til husdyrhald.


Publisert 10.07.2020

Møte om veterinær vaktstruktur i Averøy, Hustadvika, Gjemnes, Kristiansund, Aukra og Molde

Landbruksdirektoratet har invitert kommunar saman med lokallag frå faglaga i landbruket og veterinærforeininga til møte den tysdag 25.august om veterinær vaktstruktur i Averøy, Hustadvika, Gjemnes, Kristiansund, Aukra og Molde. Målet med møtet er at dei ulike partane skal få fortelje Landbruksdirektoratet kva for utfordringar som er i dei aktuelle områda og komme med forslag til løysingar. Landbruksdirektoratet vil handtere oppfølginga av desse innspela.


Publisert 18.12.2019

Kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhald

Pelsdyrbønder som har bestemt seg for å avvikle no, kan søke om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg.


Publisert 06.05.2019

Strategisk rådgjeving for mjølkeprodusentar

Tine tilbyr strategisk rådgjeving for alle mjølkeprodusentane i fylket. Arbeidet er støtta økonomisk av Fylkesmannen gjennom Utviklings- og tilretteleggingsmidlane. 


Publisert 20.06.2018

Husk bandtvang

Vi er ein nasjon av naturglade menneske, som ferdast mykje i naturen, frå fjøre til fjell. I tidsrommet 1. april til 20. august er det generell bandtvang, og fleire plassar har kommunen utvida perioden gjennom lokale føresegner.


Publisert 05.03.2018

Nye MRSA-reglar i svinebuskapar

Multiresistente bakteriar kan bli eit stort folkehelseproblem, og smitte kan spreiast frå svinebuskapar. Norske styremakter vil bekjempe multiresistente bakteriar i Norge, og innfører nye reglar.


Publisert 10.05.2017

Fleire vil satse på spesialisert kjøtproduksjon

Prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» starta opp i 2014, og vart avslutta i april 2017. Ambisjonen ved prosjektstart var 5 prosent produksjonsauke i forhold til 2012.  I utgangspunktet vart dette oppfatta som offensivt –  men ved prosjektslutt er målsetjingane oppfylt med god margin. 


Publisert 05.07.2016

Bøndene er nøgde med yrkesvalet!

Dette er eitt av fleire funn i mjølkeundersøkinga som vart gjennomført av Trøndelag Forskning og utvikling, på vegne av fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms.