Hagebær i Arktis – nye muligheter
Markedet for bær utvikler seg raskt – nesten eksplosivt. Etterspørselen øker samtidig som bærproduksjonen over flere år har vist nedgang i Nord-Norge (selv om Troms siste år har hatt en liten økning). «Hagebær i Arktis» er et prosjekt som har som mål å rekruttere flere bærdyrkere i nord og ta i bruk de nyeste forsknings- og forsøksresultatene.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Prosjektet bygger på Strategiplan for hagebær i nord, utarbeidet av en FoU-gruppe, nedsatt av Nord-Norsk Landbruksråd og finansiert av fylkesmennene i Nord-Norge.
Som et resultat av dette arbeidet ble det dannet et bærdyrkerlag, Arktisk Bærdyrkerlag, med 15 dyrkere. De har et sterkt ønske om å sette i gang kursvirksomhet og faglig aktivitet.
I tillegg til produsentene er ulike enheter av Norsk Landbruksrådgivning og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) involvert i prosjektet. Strategien er å styrke rådgiver- og forskerkompetansen på hagebær i arktiske strøk. Fokus er satt på forsøk med jordbær. Det skal være forsøksfelt i alle tre fylkene. Når det gjelder rekruttering av nye bærdyrkere og øking av areal, vil det også satses på bringebær, solbær, rips og stikkelsbær.
Det fokuseres på tre områder:
- Overvintring: En av de viktigste suksesskriteriene for bærproduksjon i Nord-Norge. I forsøksfeltene vil man se på forskjellene i jordbærproduksjonen med og uten vinterdekke.
- Dyrkingsteknikk: Dreier seg hovedsakelig om å kompensere for vanskelige klimatiske forhold. Dyrkning med produksjonsklare jordbærplanter.
- Grunnopplæring/rekruttering i samarbeid med Troms landbruksfaglige senter.
Overvintring av jordbær
Det ble lagt ut enkle demofelt/forsøksfelt der det ble prøvd ut vinterdekke kontra ingen dekking. Vinterdekket består av ett lag med fiberduk og ett lag agrocover (dobbelt dekke). Det ble planlagt tre demofelt, ett i hvert av de nordnorske fylkene. Det var bare på demofeltet i Troms at det ble lagt duk på i vinteren 2015/2016. Dessverre ble demofeltet herjet av mus. Duken ble ødelagt og plantene spist opp. Forsøket fortsetter neste vinter.
Produksjonsklare jordbærplanter
Avlingspotensiale i jordbærplanten dannes på høsten, det vil si at blomsterknoppene dannes da. Hvor stort potensialet skal bli avhenger av daglengde og temperatur. Dagens hovedsort krever kort dag og høye temperaturer om høsten for å danne et høyt avlingspotensiale. Her nord får vi seinere kort dag enn lenger sør og temperaturen er lavere. Vi vil derfor aldri klare å oppnå avlingsnivåer som lenger sør.
I produksjonen av «Produksjonsklare jordbærplanter» gis det optimale forhold til planten med tanke på danning av blomsteranlegg og blomsterstilker. Slike planter kommer derfor med en garanti om antall blomsterstilker og avling. Ca. 60 dager etter planting kan det tas ut full avling i planteåret.
Et felt ble plantet i 2015, men kvaliteten på plantene var svært varierende. Nytt forsøk vil bli gjort i 2016.
Grunnopplæring/rekruttering
Troms landbruksfaglige senter på Gibostad vil være med å utvikle en faglig grunnpakke beregnet på nye dyrkere som viser interesse for bærdyrking. Dette skal være et lavterskeltilbud for de som ønsker å vurdere nærmere satsing på bærdyrking. Denne opplæringsmodulen vil ta for seg jordbær, bringebær, rips, solbær og stikkelsbær.
I tillegg til utvikling av faglig grunnpakke og opplæringsmoduler vil det bli laget opplegg som innebærer oppfølging av de som ønsker å starte opp med bærdyrking. Det vil bli kursing hvert år.
I løpet av 2015 ble det arrangert flere fagdager og fagmøter om bærdyrking.
Inger Myrstad er prosjektleder for Hagebær i Arktis. Hun tror framtiden ligger i dyrking i tunnel, og aller helst på bord (top table). Da har man kontroll på nedbør og ikke minst på mus som ødelegger planter.
Prosjektet avsluttes i 2017.
Totalkostnad kr 771 425. Tilskudd kr 540 000.