Kommunene må ruste seg for den største flyktningeutfordringen vi har hatt

På Statsforvalterens møte torsdag fikk kommunene i Innlandet orientering fra de nasjonale aktørene som håndterer flyktningsituasjonen. – Nå må vi heller gjøre for mye forberedelser enn for lite, sa statsforvalter Knut Storberget.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 14.03.2022

Kommunene i Innlandet har i et første og grovt anslag meldt at de trolig kan ta imot mellom 3500-4000 flyktninger på kort sikt. - Jeg er veldig glad for at kommunene melder om stor vilje og eve til å hjelpe flyktningene, sa statsforvalteren, før IMDI, UDI, DSB og Bufetat orienterte og svarte på spørsmål. UDI har allerede gjort avtale for et stort mottak på Haslemoen, samt mottak i Vang, Våler og Sør-Aurdal. UDI orienterte om at de har inngått kontrakter på 8000 plasser landet rundt, og at de vil spørre alle landets kommuner i en ny runde for å øke kapasiteten ytterligere.

Registrering gir rettigheter - og bedre kontroll

Rask registrering hos politiet er nå svært viktig for de ukrainerne som allerede er kommet, eller kommer, og for Innlandet er det Råde som er registreringspunkt pr. nå. 

Dette har flere sider, har justisdepartementet pekt på. For det første at norske myndigheter har kontroll på hvem som er i landet, og for det andre, at personene må registrere seg for å få et midlertidlig personnummer, et såkalt D-nummer, for å få tilgang på tjenester.

Dette gjelder bosetting og tilbudene de skal få innen skole, barnehage, norskopplæring og helse. Uten registrering er ukrainerne å regne som turister, og som turist har du bare krav på akutt helsehjelp.

Nordmenn som ankommer landet og har med seg ukrainere, bør kjøre dem til Råde, der de registreres og får helsesjekk. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl uttalte i sin redegjørelse i Stortinget torsdag at myndighetene primært fraråder at det organiseres private transporter av ukrainske flyktninger mellom europeiske land.

Hvordan hjelpe til

Det kom også frem i møtet at hvis man ønsker å hjelpe og vurderer å hente folk i nærheten av konfliktområdene, er det sterkt anbefalt å ta kontakt med organisasjoner som jobber med hjelpearbeid og få råd der først.

Hvis man har lyst til å hjelpe til her hjemme, vil det bli stort behov for frivillige. Derfor er det lurt å melde seg for organisasjoner som bidrar – evt. melde seg for kommunen.

Nyttig informasjon

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) pekte på at situasjonen nå er veldig annerledes enn vi noensinne har sett før, og at befolkningen har mange spørsmål. Blant annet er informasjon om tilfluktsrom og varsling etterspurt hos publikum.

Det jobbes fortløpende med å få på plass pålitelig kriseinformasjon på offisielle sider. De redaktørstyrte mediene er nå veldig viktige for samfunnssikkerheten, understreket DSB-direktøren.

Statsforvalteren har samlet Ukrainainformasjon – se lenkene til høyre.

Samtidig er det mye som ikke er på plass av retningslinjer og regler, og dette jobbes det på spreng med hos myndighetene. Informasjonen oppdateres også fortløpende.

Samordnet innsats

Etter to år med pandemi, har nasjonale, regionale og lokale myndigheter mye kriseerfaring. - Vi håndterer kriser i et samordna spor – det er en styrke, sa Storberget. Han klargjorde hvilke punkter Statsforvalteren nå jobber med som samordningsmyndighet. I tillegg til å få oversikt over kapasiteten i kommunene, er Statsforvalteren i tett kontakt med sentrale myndigheter for å få sentrale avklaringer rundt alternative mottaksplasser, og for å sikre desentralisert registrering av de ankomne, og at de økonomiske rammebetingelsene for kommunene klargjøres, slik at det ikke blir et hinder. Statsforvalteren er også opptatt av å få mobilisert frivillige krefter og sikre god informasjon i alle kanaler.