Overvåking av tidligere kalkede vassdrag i Hedmark i 2015-2018

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har i samarbeid med NINA (Norsk institutt for naturforskning) gjennomført overvåking av et utvalg tidligere kalkede elver og innsjøer i Hedmark. Overvåkingen omfattet både vannkjemiske og biologiske parametere i perioden 2015 – 2018. Vannkjemi ble undersøkt i 82 innsjøer, og bunndyr ble prøvetatt på 52 elvelokaliteter. Det ble gjort fiskeundersøkelser på 28 lokaliteter (både i innsjøer og mindre elver/bekker), og edelkreps ble undersøkt på 4 lokaliteter.

På 1990-tallet ble over 200 lokaliteter i Hedmark kalket. På bakgrunn av betydelig redusert nedfall av svovel og nitrogen (sur nedbør) utover på 2000-tallet, ble det i 2013 besluttet å avslutte den statlig finansierte kalkingen i Hedmark. I denne undersøkelsen har målet vært å dokumentere hva som har skjedd med vannkjemien og tilstanden til bunndyr, kreps og fisk etter stopp i kalkingen.

Resultatene viser at i alt 5 lokaliteter havner i kategorien «Trolig reforsuring». Dette betyr ikke at lokalitetene har gått tilbake til en unaturlig sur tilstand, men at en eller flere av de undersøkte biologiske parameterne (bunndyr, kreps og fisk) har fått en dårligere tilstand etter at kalking ble avsluttet enn hva som var tilfelle under kalkingen.

I enkelte innsjøer er vannkjemien fremdeles påvirket av tidligere kalking (kalkhale-effekt). Andre steder er kalsiumnivåene nær antatt naturtilstand. En klar tendens er at vannkjemien indikerer bedre tilstand enn bunndyr og fisk. For kalkfattige og humøse lokaliteter som naturlig er sure, kan det være vanskelig å identifisere biologiske effekter som skyldes menneskeskapt forsuring.

Overvåking planlegges videreført i et utvalg lokaliteter for å kunne følge trendene videre, både på lokaliteter som fortsatt har en kalkhale-effekt og på lokaliteter hvor kalsiumnivåene er på tilnærmet naturtilstand. Fylkesmannen ser foreløpig ikke behov for å gjenoppta kalkingen.

Rapportene fra NIVA og NINA finner du som vedlegg til denne siden.