Slåttemark
Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemark har ble en utvalgt naturtype i 2011, og har status som kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for naturtyper.
Slåttemarker forekommer både i innmark og utmark, og kantsoner betinget av slått er også inkludert i naturtypen. Slåttemarker er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket eller tilsådd i nyere tid, og heller ikke gjødslet eller sprøytet på moderne vis. Slått er den viktigste hevdsformen, men som oftest i kombinasjon med vær- og høstbeite, og naturtypen er formet av kontinuerlig hevd over lang tid. Slåtteengene har gjerne et stort artsmangfold både av gras, urter, sopp og insekter.
Gjennom ulike kartleggingsprosjekter er det registrert i overkant av 600 slåttemarker i Innlandet. Det er store variasjoner i hevdstatus, verdi/kvalitet og ikke minst i utforming på de registrerte slåtteengene. Det er registrert både fuktige og tørre enger, rike og fattige, samt med et stort spenn i artsmangfoldet, fra slåtteenger i lavlandet til slåtteenger i seterområdene.
I 2011 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for slåttemark (inkl. lauveng) og slåttemyr. Gjennom arbeidet med handlingsplanen har nærmere 100 av de viktigste slåttemarkene i Innlandet kommet i aktiv hevd.