Revidert nasjonalbudsjett 2022 og kommuneproposisjon 2023

12. mai la regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett 2022 og kommuneproposisjonen for 2023.

Publisert 12.05.2022

Regjeringen presenterer her reviderte anslag for kommunesektoren i inneværende år og det økonomiske opplegget for det kommende året. Regjeringen vurderer kommuneøkonomien som god, med gjennomsnittlig gode driftsresultater og oppbygging av reserver i 2021. 

Revidert budsjett 2022 for kommunesektoren

Statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt med en økning i de frie inntektene til kommunene på 4,7 mrd. kroner sammenlignet med 2021. Etter dette har både skatteinntekter og kostnadene for kommunene økt. Regjeringen foreslår nå å øke handlingsrommet til kommunene i 2022 med ytterligere 4,1 mrd. kroner. 1,6 mrd. kroner av disse er en varig styrking av de frie inntektene.

Økt skatteanslag 2022 – 4,1 mrd. kroner til kommunesektoren

Det er anslått at skatteanslaget, justert for prisvekst, øker med totalt 15,6 mrd. kroner. Av dette anslås det at 14 mrd. kroner er en effekt av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret. Dette er en engangsinntekt i 2022. Regjeringen foreslår at 2,5 mrd. kroner av disse inntektene skal gå til kommunesektoren, mens 11, 5 mrd. kroner skal tilfalle staten. Dette gjøres gjennom en reduksjon i rammetilskuddet. Regjeringen vil ta hensyn til skattesvake og skattesterke kommuner i nedtrekket. Hvis det viser seg å være enkeltkommuner som kommer negativt ut etter justeringen, vil disse bli kompensert.

I tillegg til engangsinntekten på 2,5 mrd. kroner, økes inntektene for kommunesektoren med 1,6 mrd. kroner, som er en varig inntektsøkning.  

Pandemikostnader – 200 mill. kroner til beredskap for testing i kommunene

Det er sentralt i regjeringens beredskapsplan for pandemihåndteringen at testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) raskt kan reetableres. Regjeringen foreslår 200 mill. kroner for å kompensere kommunene for utgiftene med å opprettholde beredskap for testing i andre halvår 2022.

Det er bevilget 0,6 mrd. kroner for å kompensere kommuner for utgifter til vaksinasjon i første halvår 2022. Arbeidsgruppen som kartlegger pandemikostnadene, skal levere en rapport om kostnader for første halvår 2022 innen 1. september. Kostnadsanslaget fra arbeidsgruppa vil bli lagt til grunn for regjeringens vurdering av kompensasjon i 2022. Dette vil bli presentert ved nysalderingen av 2022-budsjettet. For årene 2020 og 2021 vurderer regjeringen at kommunesektoren samlet sett er kompensert for de beregnede merutgiftene.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren 2023

Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner i 2023. Merutgifter for kommunesektoren som følge av demografiutviklingen er anslått til 1,4 mrd. kroner. Det ser ut til at det vil bli nullvekst for pensjonskostnadene utover lønnsveksten. Det er ikke varslet noen bindinger innen veksten i de frie inntektene. Forslaget kan slik anses å gi økt handlingsrom for sektoren.

Videre foreslår regjeringen å øke tilleggskompensasjonen til kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester til 80 mill. kroner, en økning på 25 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder kommuner med under 3200 innbyggere og lave skatteinntekter. 

Skjønnsrammen som fordeles til kommunene i 2023 er foreslått til 800 mill. kroner, en reduksjon på 50 mill. kroner sammenlignet med 2022.

For mer informasjon, se lenke til kommuneproposisjonen 2023.

Digitalt stormøte med statsråden 13. mai

KS arrangerer digitalt stormøte 13. mai kl. 10.30-12.30. Her vil kommunal- og distriksminister Sigbjørn Gjelsvik presentere forslaget i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen, og KS vil gi sine foreløpige vurderinger av det som er lagt frem. Kommunene får også anledning til å stille spørsmål.

Følg sendingen på KS sine nettsider her:

https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/kno/stormote-om-rnb-og-kommuneproposisjonen3/

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.