Vil du bli verje?

Etter lov om verjemål skal vaksne personar som ikkje er i stand til å ta vare på eigne interesser, ha verje. Grunnen kan vere psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, spilleavhengigheit, alvorleg svekka helse eller psykiske lidingar. Statsforvaltaren i Rogaland ønskjer difor å kome i kontakt med personar som vil ta på seg ei slik oppgåve.

Publisert 04.12.2014, Sist endra 29.12.2020

Du finn ofte stilte spørsmål om oppretting av verjemål: her

Etter verjemålslova skal det i kvart fylke vere fleire faste verjer for å sikre at interessene til personar under verjemål blir tatt hand om på ein god og profesjonell måte. Ein fast verje må kunne ta fleire oppdrag, og ein kan få godtgjort inntil 10 000 kroner i året for kvar person ein er verje for.

Statsforvaltaren har no ca. 90 verjer i det faste verjekorpset, men i nokre delar av fylket treng vi fleire, særleg i Ryfylke og på Haugalandet. Ein kan vere verje både på det økonomiske og det personlege området. Det kan vere å utføre økonomiske gjeremål på vegner av den ein er verje for og sjå til at personen får dei tenestene han eller ho har krav på for å kunne ha eit godt liv. Det vil ikkje vere snakk om reine omsorgsoppgåver, for det skal andre instansar ta seg av.

Statsforvaltaren har som oppgåve å gi verjene hjelp gjennom opplæring, rådgiving og rettleiing. Vi ønskjer å skape eit godt miljø for dei som er faste verjer i Rogaland, og ingen skal kjenne seg aleine med oppgåvene.

For å kunne vere verje må du vere over 18 år og ikkje sjølv vere under verjemål. Du må også ha god vandel og må leggje fram politiattest. Det vi legg vekt på er om du er flink til å handtere utfordringar, har kjennskap til offentlege instansar, er flink til å formulere deg, har orden i eigen økonomi og ikkje minst ønskjer å gjere ein innsats for andre.

Dersom du er interessert i verv som fast verje kan du kontakte:

Anne Beth Hovland, tlf. 51 56 88 87, e-post: fmroabh@fylkesmannen.no

 

Ofte stilte spørsmål:

 

Vil du bli verge?

 

1. Er det aldersgrense for å være verge?

Du må være 18 år for å kunne bli verge. Men så lenge du er egnet for vervet, er det ingen øvre aldersgrense.

2. Hva vil det si å være egnet som verge?

Å være egnet som verge vil si at vergen passer til oppgavene han/hun skal utføre. Vergen må være myndig.  Videre må vergen legge fram politiattest. Det er ikke krav om politiattest når vergen er ektefelle, samboer, barn, foreldre eller søsken av den som er under vergemål. I tillegg vil vi gjøre en kredittvurdering. Dersom det er konflikt i familien om hvem som skal være verge, vil dette kunne bli vektlagt ved valg av verge.

3. Jeg vil gjerne bli fast/profesjonell verge, hvordan går jeg frem?

Send inn søknad om å bli verge til Statsforvalteren. Du må legge frem politiattest. I tillegg vil Statsforvalteren gjøre en kredittvurdering av deg. Dersom du blir godkjent som fast verge vil du få brev fra Statsforvalteren om dette.

Når du er godkjent som fast verge, vil Statsforvalteren ta kontakt med forespørsel om konkrete vergeoppdrag.

4. Hvem kan oppnevnes som fast verge?

I utgangspunktet kan hvem som helst med godkjent vandelsattest, ordnet økonomi og kompetanse til å ta på seg flere vergeoppdrag bli fast verge. Det er særlig interessant om du har en spesiell kompetanse, slik som for eksempel innafor juss, økonomi eller helse- og sosialfag.

5. Hvor mange oppdrag må jeg ha for å regnes som fast verge?

Du bør ha kapasitet til å ta mellom 5 og 10 oppdrag før du søker om å bli fast verge.

 

Opprettelse og opphør av vergemål

 

(Representasjon uten vergemål) 

1. Faren min / moren min er dement og har flyttet på sykehjem. Kan jeg selge boligen uten at det blir oppnevnt en verge? 

Du har ikke rett til å signere for han eller henne uten at du er oppnevnt som verge, eller at det går fram av gyldig framtidsfullmakt. I utgangspunktet er ikke underskriften gyldig, når vedkommende ikke forstår hva han eller hun har skrive under på. Dette blir en vurdering som eiendomsmegler eller andre foretar. Dersom vedkommende får opprettet vergemål, er det også et krav om samtykke fra Statsforvalteren før salg av bolig eller annen eiendom kan utføres. 

2. Faren min / moren min er dement. Kan jeg da betale regninger og gå i banken for han eller henne uten at det er oppnevnt en verge?

Ja, du kan betale regninger som gjeld daglig underhold, slik som faste regninger, skatt osv uten at det opprettes vergemål.

3. Hva er legalfullmakt?

En legalfullmakt er en lovfestet rett for ektefelle og barn til å representere en person, som på grunn av demens eller alvorlig sykdom ikke kan ta hånd om sine økonomiske rettigheter og plikter.  Legalfullmakten gjelder bare for dagligdagse økonomiske forhold. Derfor er ikke kjøp av dyre eiendeler som for eksempel bil og hus omfattet av legalfullmakten, og heller ikke salg av fast eiendom. Legalfullmakten gjelder uavhengig av Statsforvalteren, og du trenger ikke å søke Statsforvalteren om å lage en legalfullmakt. Når du bruker legalfullmakt må du regne med at det kan bli spørsmål om at du må legge frem en legeerklæring, der det går fram at den du representerer er ute av stand til å ta seg av dette på grunn av demens eller alvorlig sykdom. 

Dersom vedkommende ikke blir godt nok ivaretatt ved legalfullmakt, for eksempel ved at det aktuelt å selge boligen, kan det være behov for å oppnevne en verge. 

4. Når kan en person få opprettet et vergemål?

Det er fem vilkår som alle må være oppfylt for at en person kan få opprettet et vergemål:

  1. Personen må ha fylt 18 år. Personer under 18 år er allerede under vergemål. Det er ikke automatikk i at personer under 18 år får verge når de fyller 18 år, selv om det kan være behov for det.
  2. Personen må ha enten en sinnslidelse (demens inngår i det), psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket helbred.

III. På grunn av dette må personen være ute av stand til å vareta interessene sine

  1. Det må være behov for vergemål etter ei samlet vurdering
  2. Personer som forstår hva et samtykke til vergemål innebærer, må selv samtykke i å bli satt under vergemål, til hvem som skal være verge, og til omfanget av vergemålet. For personer som ikke er samtykkekompetente, er det ikke nødvendig med et slikt samtykke, men det er en forutsetning at de ikke motsetter seg vergemålet.

Dette er medisinske vurderingene, og Statsforvalteren må derfor ha legeerklæring for å vurdere behovet for verge, enten ved at vedkommende som sender inn begjæringen innhenter legeerklæring eller at Statsforvalteren innhenter dette selv. For at Statsforvalteren skal kunne innhente legeerklæring, trenger vi informasjon om navnet på fastlegen eller om hvilken institusjon vedkommende bor på.

5. Hva er forskjellen på begjæring og melding om vergemål?

Begjæring eller krav om vergemål, gir den som krever vergemål partsstatus – det vil si rett til å klage på vedtak fra Statsforvalteren.  Følgende personer kan kreve at det blir opprettet vergemål: personen selv, personen sin ektefelle eller samboer, foreldre, livsarving (barn – om barn er død, barnebarn osv.) og søsken, personen sin verge (om vedkommende allerede er under vergemål), behandlende lege eller tilsynslege ved institusjon.

Alle som ikke kan kreve vergemål, kan sende melding om behov for vergemål (bekymringsmelding). De som har sendt bekymringsmelding vil ikke ha rett til å klage på vedtak fattet av Statsforvalteren.

Med unntak av dette, vil forskjellene være små. Statsforvalteren plikter uansett å vurdere behovet for vergemål når vi får melding om at noen trenger verge.

6. Jeg kjenner noen som jeg mener trenger verge. Hva gjør jeg?

Da skal du innhente legeerklæring som stadfester at fullmaktsgiver nå er dement eller har alvorlig sykdom, og at fullmakten derfor nå trer i kraft. Deretter skal du gi beskjed til fullmaktsgiver og fullmaktsgiver sin ektefelle/ samboer og barn om dette. Dersom du ønsker at Statsforvalteren skal stadfeste framtidsfullmakten sender du inn fullmakten eller rett kopi av den til Statsforvalteren. Legg ved legeerklæring som stadfester at fullmakten har tredd i kraft, samt dokumentasjon på at du har varslet fullmaktsgiver sin ektefelle/samboer og barn (i praksis en erklæring fra dem). Dersom Statsforvalteren stadfester fullmakten, sender vi en attest til fullmektig. I tillegg vil vi be aktuelle register om å tinglyse fullmakten, for eksempel grunnboka, folkeregisteret.

7. Kan det være mer enn en verge?

Hovedregelen er at voksne under vergemål skal ha en verge. Dersom det er hensiktsmessig, kan det oppnevnes to. I så fall må dette grunngis. Et praktisk eksempel er at to verger får ulike mandat, for eksempel en for personlige interesser og en for økonomiske.

8. Hvem oppnevner verger? Kan jeg gjøre det selv?

Fra 01.07.2013 er det Statsforvalteren som oppnevner verger. Verge som er oppnevnt enten som verge eller hjelpeverge før 01.07.2013 av kommunalt overformynderi eller tingretten/skifteforvalteren, fortsetter som verge etter 01.07.2013.

9. Kan Statsforvalteren avgjøre at det skal opprettes vergemål med virkning frem i tid?

Vilkårene for vergemål må være oppfylt før vi kan treffe vedtak om vergemål. Statsforvalteren kan som hovedregel derfor ikke fatte vedtak om vergemål med virkning frem i tid. Et unntak er mindreårige som heilt klart vil ha behov for verge etter å ha blitt myndig. Statsforvalteren kan da fatte vedtak om oppretting av vergemål før vedkommende blir 18, og med virkning etter fylte 18 år. NB! Det er ingen automatikk i at utviklingshemmede eller andre under 18 år får oppnevnt en verge etter å ha blitt myndig. Vergemålet må opprettas ved vedtak, og vi må derfor få inn søknad og legeerklæring.

10. Kan andre enn nærmeste familie være verge?

Ja, dersom vergehaver ikke ønsker at noen nærstående skal være verge, kan Statsforvalteren oppnevne en profesjonell fast verge.

11. Jeg trenger verge, men har ikke familie eller venner som kan ta på seg dette. Hva gjør jeg?

Dersom du ikke har forslag til hvem som skal være verge, vil Statsforvalteren velge en egnet verge for deg. Vi har engasjert faste verger som tar vergeoppdrag.  

 

Samtykkekompetanse

 

12. Hva betyr samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse betyr at du forstår konsekvensen av handlingene dine. For eksempel vil samtykkekompetanse i forhold til oppretting av vergemål bety at du forstår hva et vergemål er.

13. Hvem avgjør om jeg er samtykkekompetent?

I forhold til vergemål er det Statsforvalteren som tar den endelige avgjørelsen. I praksis er det likevel legen eller en annen sakkyndig som vurderer samtykkekompetanse, da dette er en medisinsk vurdering.

14. Hva må de som har samtykkekompetanse samtykke til?

Er du samtykkekompetent kan det opprettes vergemål for deg, dersom du samtykker til det.  Du må også samtykke til hvem som skal være vergen din og hvilket mandat (oppgaver) han eller hun skal få. Samtykkekompetente personer må samtykke til det, dersom Statsforvalteren skal forvalte midlene deres. Vergen kan ikke handle på tvers av det en samtykkekompetent person sine ønsker. 

Jeg har samtykkekompetanse og vil ikke lenger ha verge. Hva gjør jeg?

Statsforvalteren skal oppheve vergemålet, dersom en person som er samtykkekompetent ikke lenger samtykker til vergemålet. Meld i fra skriftlig til Statsforvalteren at du ikke lenger ønsker verge. Vergemålet er ikke opphevet før Statsforvalteren har fattet vedtak om det.

 

Setteverge

 

16. Hva er en setteverge?

Dersom vergen og personen han eller hun er verge for har, eller kan ha interesser som strid mot hverandre, eller dersom vergen sin nærmeste familie har interesser som strid mot interessene til den som er under vergemål, vil vergen være inhabil i den konkrete saken. Dersom vergen er inhabil på et område, må det oppnevnes en verge med mandat til å ivareta interessene til personen under vergemål på dette området. For eksempel vil en verge kunne være inhabil dersom både vergen og vergehaver er arvinger i samme dødsbo.

17. Koster det penger å få oppnevnt en setteverge?

Det er ikke avgifter i forbindelse med oppnevning av setteverge. Men en setteverge vil ha rett på vergegodtgjøring og refusjon av utgifter etter vanlige regler for godtgjøring og utgiftsdekning. Dette er det som hovedregel vergehaver som betaler.  

18. Kan vergen oppnevne en setteverge?

Nei, vergefullmakten er en personlig rett som ikke kan delegeres videre. Dersom det er behov for setteverge, er det Statsforvalteren som må oppnevne vedkommende. Men du kan melde fra til Statsforvalteren om behov for setteverge, og eventuelt komme med forslag til hvem som kan oppnevnes.

 

Ektefelleverge

 

19. Kan en ektefelle eller samboer oppnevnes som verge?

Ja, det er ingenting i veien for at en ektefelle eller samboer blir verge.

20. Har en ektefelle regnskapsplikt?

Hovedregelen er at ektefelle og samboer ikke trenger å levere regnskap. Ektefeller står heller ikke under tilsyn av Statsforvalteren. 

21. Hvilke disposisjoner må ektefelleverge ha samtykke fra Statsforvalteren for å gjennomføre?

- Kjøp, salg av eiedom eller rettigheter som er knyttet til fast eiendom
- Gjøre gjeldende odelsrett eller annen rett i fast eiendom
- Gi avkall på odelsrett eller annen rettighet i fast eiendom
- Pantsetting av eiendeler
- Stifting av gjeld m.m.

22. Skal Statsforvalteren forvalte midler når ektefelle eller samboer er verge?

Nei, når ektefelle eller samboer er verge for vergehaver skal Statsforvalteren ikke forvalte vergehavers midler.

 

Opphør / endring av vergemål som følge av død eller annen årsak

 

23. Min verge er død. Hva gjør jeg?

Da må det oppnevnes ei ny verge. Statsforvalteren ber deg melde fra, slik at vi får starte dette arbeidet. Meldingskjema mindreårig, begjæringsskjema eller melding om behov for vergemål-skjema kan brukes. Disse skjemaene finner man på www.vergemal.no under «skjema». 

24. Jeg er verge. Personen som jeg var verge fort er nylig død. Hva gjør jeg?

Arbeidet som verge opphører ved dødsfallet. Du må da levere regnskap (t.o.m dødsdato), vergefullmakt og eventuelt krav om godtgjøring til Statsforvalteren. Statsforvalteren sin forvaltning av finansielle midler opphører også på dato for dødsfallet. Dersom verge har fått vedtak om at det var vergehaver som skulle ha dekket eventuell godtgjøring må kravet rettes til avdødes bo. Dette vil det også stå om i godtgjøringsvedtaket fra Statsforvalteren.

25. Et familiemedlem som var under vergemål, har nylig dødd. Statsforvalteren forvalter penger for vedkommende. Kan jeg ta ut penger fra kontoen?

Nei. Statsforvalteren sin disposisjonsrett over midlene opphører ved dødsfallet. Det er fullmektigen i dødsboet (den med skifteattest ved privat skifte), eller bobestyrer (ved offentlig skifte) som med attest fra tingretten kan gå i banken og avslutte konto.

26. Jeg ønsker ikke lenger å ha verge. Hva gjør jeg?

Send inn en melding til Statsforvalteren om dette. Vergemålet skal oppheves dersom det ikke lenger er behov for vergemål eller når helsetilstanden har bedret seg. Dersom personer med samtykkekompetanse ikke lenger samtykker til vergemål, skal vergemålet oppheves.

27. Jeg er misfornøyd med min verge, hva gjør jeg?

Vi anbefaler først at du prøver å løse konflikten med vergen. Kanskje foreligger det en misforståelse mellom dere, eller at oppgaven kan løses på en annen måte. Dialog er derfor viktig.

Dersom konflikten ikke blir løst, kan en vurdere å gjøre endringer i vergemålet.  Statsforvalteren skal ta i fra en verge oppdraget dersom det er til det beste for den som er under vergemål, eller omsynet til den som er under vergemål gjør det nødvendig.

Dersom du har rett til å kreve at noen blir satt under vergemål, har du også rett til å kreve endringer i vergemålet. Send i så fall inn begjæringsskjema til Statsforvalteren og nødvendig dokumentasjon på forholdet.

Har du ikke rett til å kreve vergemål, kan du sende inn ei bekymringsmelding til Statsforvalteren.

28. Jeg er verge, men ønsker ikke lenger å være det. Hva gjør jeg?

Å være verge er frivillig. Du kan med rimelig varsel til Statsforvalteren frasi deg oppdraget. Dette trenger ikke begrunnes. Har du forslag til hvem som kan overta som verge vil vi gjerne ha informasjon om det.  

Du er ikke fritatt fra oppdraget før Statsforvalteren har fattet vedtak om det.

29. Eg er verje og treng utviding av mandatet, kva gjer eg?

Da kan du kreve endring i vergemålet ved å sende inn begjæringsskjema. Opplys om hvorfor det er nødvendig å utvide mandatet. Dersom det er mulig, bør behovet for endring dokumenteres, for eksempel ved brev fra kommunen i sammenheng med planlagte tvangstiltak, legeerklæring eller liknende.