Resultater fra kartleggingsprosjektet Bjøllekua - Vindafjord

Hva tenker melkebøndene i Vindafjord om framtiden?

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 10.07.2020

Bjøllekua

Bjøllekua er fra gammelt av den kua i flokken som bærer bjelle for at bonden skal vite hvor flokken er i utmarksbeite. Bjøllekua er ofte ei eldre lederku som fører flokken til nye beiteområder. På samme måte vil vi at denne kartleggingen skal fortelle oss hvordan statusen er blant melkebønder i Vindafjord og Suldal, og retningen melkeproduksjonen er på vei å ta.

Bakgrunnen for kartleggingsundersøkelsen

Melkeproduksjonen står foran store endringer i årene som kommer. I 2034 blir løsdriftkravet innført for alle melkebruk. Det kommer også en del velferdskrav i 2024. Disse kommende kravene legger et tidspress på utviklingen og framtiden i melkeproduksjonen. Tallene fra Kukontrollen for 2018 viser at flere kommuner ligger med en andel av melkeprodusentene som har båsfjøs på over 70%. Disse kommunene er i hovedsak distrikts kommuner. Vi bestemte oss for å gjennomføre kartleggingen i henholdsvis Vindafjord (84% båsfjøs) og Suldal (74% båsfjøs) for å dekke inn variasjonen blant distriktskommunene.

Fakta om melkeproduksjon i Vindafjord 

  • 109 melkeprodusenter av totalt 377 bønder (2019)
  • Total melkekvote er ca 20,7 millioner liter (2019)
  • Melkeproduksjonen står for 58% av jordbrukets årlige verdiskaping
  • I gjennomsnitt er det 23,9 kyr per melkebruk

Resultater fra kartleggingen i Vindafjord

64% av alle melkebønder i kommunen har svart på undersøkelsen. Resultatene viser dermed i stor grad realiteten hos melkebøndene.

Bøndene er i gjennomsnitt 49 år. Dette er noe under landsgjennomsnittet på 51 år. Det høres ikke mye ut, men som et gjennomsnitt viser det at Vindafjord har en god del yngre bønder. Bøndene har i snitt vært bonde i 23 år. 

I undersøkelsen har 67% svart at de har båsfjøs. Dette er en del lavere enn det som er oppgitt i Kukontrollen i 2018, der hele på 84% er registrert med båsfjøs. Uansett forskjell i tallmateriale er andelen båsfjøs høy.

Melkekvoten i Vindafjord er i gjennomsnitt 200 000 liter, men det er tydelig forskjell mellom løsdriftsfjøs og båsfjøs. Løsdriftsfjøs har i snitt 304 000 liter og båsfjøs 148 000 liter. Dette betyr at løsdriftsfjøs generelt har dobbel så stor melkekvote som båsfjøs. I dag satses det på en del mindre løsdriftsfjøs og trenden med fordobling i kvote vil nok ikke holde seg. En vis økning i produksjon vil være naturlig når man bygger nytt, og dette vil være med å kompensere for de som avvikler.

Hele 17% av bøndene har en fulltidsstilling utenom gården i tillegg til melkeproduksjonen. 61% av melkebøndene jobber ikke utenom gården. Dette er veldig ulikt Suldal og viser at bøndene i Vindafjord har jobbmuligheter også utenom gården. 70% har også andre produksjoner på gården utenom melkeproduksjon. For det meste er dette sau, svin, ammeku og skog.

Utfordringer

Melkebøndene ble bedt om å peke på de fem største utfordringene for fremtidig drift på deres gård. Her er det trukket frem noen av de største utfordringene.

1. For lav inntekt

Lav inntekt er den markant største utfordringen som melkebøndene i Vindafjord trekker fram. Melkebøndene karakteriserer inntekten sin som «kunne vært bedre» til «tilfredsstillende». Det er også noen som karakteriserer inntekten sin som «god», både blant de som har båsfjøs og løsdrift. Oppfattelsen av inntekt varierer dermed en del. 

Omstendigheter knyttet til økonomi hindrer mange bønder i å utvikle melkeproduksjonen. Blant de med båsfjøs er dette oppe i hele 84%. Stort gjeldsnivå etter investering er den største bekymringen. Også de med løsdriftsfjøs ser på økonomien som en hindring for å videreutvikle melkeproduksjonen. Her er det både gjeldsnivået etter investering og usikkert melkemarked/tilgang til markedet som skaper bekymring. For de med løsdriftsfjøs, har usikkerheten for melkemarkedet i slutten av 2019 gitt tydelig utslag i undersøkelsen.

2. Tilstand på bygninger

Tilstanden på bygningene er i all hovedsak en utfordring for de med båsfjøs. På en skala fra en til fem, hvor en er ingen fornyingsbehov og fem er et svært stort fornyingsbehov, har de med båsfjøs svart i gjennomsnitt 3,7. På spørsmålet hvor dette fornyingsbehovet ligger, svarer 98% av de med båsfjøs at det gjelder bygninger knyttet til melkeproduksjon. Det gir et tydelig svar på hvor investeringsbehovet er størst. 

3. Mangel på fritid

Mangel på fritid er en sosial utfordring, både for dem som driver i dag og for rekrutteringen av nye bønder. Melkebøndene sier at det ikke er noe problem å få tak i avløser om de trenger det. De fleste bønder skriver at de «så ofte som mulig» eller «av og til» er med på faglige og sosiale sammenkomster i regi av melkenæringen. Det er derimot også en del som kun er med på disse treffene en «sjelden» gang.

Utfordringer for dem som alt har løsdrift

Hos de med løsdriftsfjøs er fornyingsbehov middels høyt, 2.4. Her sier 73% av de med løsdriftsfjøs at fornyingsbehovet er knyttet til jord. Er dette på grunn av stor andel leiejord?

Inntekten for de med løsdriftsfjøs karakteriseres ikke som noe bedre enn for dem med båsfjøs. 59% av de med løsdriftsfjøs svarer at økonomi hindrer dem i å utvikle melkeproduksjonen videre. Her er at de største bekymringene gjeldsnivå etter investering, og usikkert melkemarked/tilgang til markedet.

Hvordan vil melkebøndene håndtere løsdriftskravet i 2034?

Det har vært knyttet stor bekymring til hvordan utviklingen av melkeproduksjonen i distriktene kommer til å bli i fremtiden. Nå har vi har spurt bøndene om hvordan de ønsker å møte løsdriftskravet som kommer i 2034.

To tredjedeler av alle med båsfjøs planlegger å bygge nytt fjøs innen 2034! Dette viser at det er stor optimisme i næringen. De fleste svarer at de ønsker å bygge hele driftsbygningen i en omgang.

En tredjedel av de med båsfjøs ønsker å avvikle produksjonen. Den typiske avviklingsbonden er i gjennomsnitt 54 år, med en melkekvote på 128 000 liter, og har et stort fornyingsbehov på gården. Halvparten ønsker å selge gården innen de neste 15 årene.

Det er 42% som svarer at de ikke har oppsøkt bygningsrådgivning. Dette er et element som må gripes tak i for å klare å gjennomføre omleggingen til løsdrift. Bygningsrådgivning er en viktig del av byggeprosessen. Her må nok rådgivningstjenesten mer på banen.

Framtiden

Så hva tenker melkebøndene i Vindafjord om framtiden? Bøndene har svart på hva de ønsker skal være gjort på deres gård de neste 15 årene. Optimisme og fremtidsmot oppsummerer mye av funnene.

52% sier de ønsker å bygge ny driftsbygning. Det er også flere som sier de ønsker å utvide den nåværende driften. Disse to kan nok ses i sammenheng. Det er ikke kun de unge som ønsker å bygge, for snittalderen viser at det er bønder i alle aldre som ønsker å bygge. Melkekvoten til de som vil bygge er i snitt 152 000 liter. Det viser at budskapet om å satse på små og mellomstore bruk har nådd ut. I framtiden vil nok ikke løsdriftsfjøs ha dobbel så stor melkekvote. De fleste kjenner noen som alt har bygd nytt fjøs og hele 80% svarer at det vil være motiverende med nybygg. Det er kun 44% av de som vil bygge nytt som sier at de har behov for å kjøpe eller leie mer jord for å kunne realisere planene. 71% sier at de ser behov for en melkerobot på deres gård.

En tredjedel sier de ønsker å selge gården til nye brukere. Disse er både blant de med båsfjøs og de med løsdriftsfjøs. Gjennomsnittsalderen på de som ønsker å selge er 54 år og da vil det være naturlig at en del av disse nærmer seg pensjonsalder om 15 år. 45% av de som har svart sier at de har noen til å overta, og det vil da være naturlig å selge til dem. Melkekvoten for denne gruppen er i gjennomsnitt 216 000 liter. Dette er da melkebruk av en anselig størrelse som blir verdt å drive for de nye eierne. Dette gir håp for at melkeproduksjonen skal opprettholdes på disse brukene selv gjennom usikkerheten i et eierskifte.

På spørsmålet om hva bøndene vil gjøre med gården om det ikke lengre er drift, svarer de fleste at de enten vil selge hele gården eller leie ut jorden samtidig som de bor på gården. Det er veldig få som sier at de vil selge jorda som tilleggsjord. Dette kan by på utfordringer om det er mange som ønsker å utvide nåværende produksjon, men som ikke får kjøpe jord.

Ettertanker Vindafjord

Landbruket står sterkt i Vindafjord. Det vises både i den lave gjennomsnittsalderen og optimismen til videreutvikling av melkeproduksjonen. Denne optimismen er bygd på samfunnets totale rom for bøndene og landbruket. Det er viktig at bøndene også kan ha et liv og jobb utenom gården. Dette gjør det mulig med tidligere generasjonsskifte på gårdene og mulighet for ungdommen til å slippe til. Det skaper stor vilje til å bygge nytt og følge med i tiden. Arbeidet med å opprettholde rekrutteringen til landbruket er det viktig å fortsette med. De neste 14 årene før løsdriftskravet slår inn, vil sette melkenæringen på prøve, spesielt for de bøndene som står overfor et generasjonsskifte. Det er mange år med tenkning og planlegging, men få år å skulle betale ned et investeringslån.

Det er viktig at den store viljen til å bygge og utvikle melkeproduksjonen blir støttet opp av rådgivningsapparatet og kommunen. Prosessen fram til nytt bygg er fremdeles lang og det er viktig at man setter inn motiverende tiltak.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.