Vurdering av faglig ansvarlig lege sin rolle og oppgaver knyttet til oppfølging av krav i helsekravsforskriften

Statsforvalteren i Rogaland har mottatt en henvendelse som adresserer fem ulike problemstillinger som omhandler spørsmål til helsekravforskriften, og hvordan selskap og faglig ansvarlig lege (FAL) skal sikre at egen praksis er i henhold til regelverket.

Vår vurdering av disse problemstillingene er av prinsipiell art, og gjøres således tilgjengelig for industrien.

1. Hvilken anledning har FAL til å informere petroleumslege om en helsetilstand som kan medføre ikke-oppfylte helsekrav, uten å innhente pasientens samtykke?

FAL er bundet av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21, også overfor petroleumslegen. For å informere petroleumslege om en helsetilstand som kan medføre ikke-oppfylte helsekrav, så må et unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven kapittel 5 være oppfylt. Det viktigste unntaket her, vil være samtykke fra den det gjelder etter helsepersonelloven § 22.

Hvis personen ikke vil gi slikt samtykke, må andre unntak fra taushetsplikten vurderes. Siden petroleumslegen utferdiger offshore helseerklæring som sakkyndig, er ikke helsepersonelloven § 25 et aktuelt unntak. Hvis personen ikke vil gi samtykke til informasjonsdeling fra FAL til petroleumslege, så må eventuell informasjonsdeling vurderes opp mot helsepersonelloven § 23 nr. 4. Denne sier at taushetsplikten i § 21 ikke er til hinder for «at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre».

Helsepersonelloven § 23 nr. 4 legger opp til en interesseavveining, som beskrives nærmere i Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer, i merknadene til § 23, hvor det bl.a. står:

«Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet. Begrunnelsen for å videreformidle informasjon vil være at det skal motvirke risiko for skader av et visst omfang.» Dette er en relativt høy terskel. Det vil særlig være offentlige interesser, sikkerheten offshore, som kan begrunne informasjonsdeling etter § 23 nr. 4 i disse sakene.

Helsekravforskriften er å anse som en sikkerhetsforskrift, hvor den skal bidra til at personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs ikke på grunn av sin helsetilstand utgjør en fare for seg selv eller andre eller for sikker drift av innretningen. Dette kan veie tungt i konkrete saker, og må veies konkret opp mot hensynene bak taushetsplikten, og hvordan de slår inn i den enkelte sak. FAL må gjøre en konkret vurdering av informasjonen man sitter på, hvor momenter er hvor sannsynlig det er at det kan føre til ikke-oppfylt helsekrav, hvilken stilling personen har offshore, hvilken sikkerhetsrisiko det kan medføre o.l. Dette unntaket kan være oppfylt i konkrete saker, slik at informasjon da kan deles. Det er viktig å dokumentere vurderingene rundt dette i journal.

Vi legger til at når petroleumslege utferdiger en offshore helseerklæring, er dette som sagt i egenskap av å være sakkyndig. Av helsekravforskriften § 10 fremkommer det at «Det skal framgå av egenerklæringen at personen ved sin underskrift samtykker i at petroleumslegen og dykkerlegen kan innhente de helseopplysningene som er nødvendig for å sikre en forsvarlig utredning». I et tilfelle hvor petroleumslegen er gjort kjent med at helsetjenesten offshore kan ha opplysninger som kan være av betydning for helseerklæringen til en offshore arbeider, plikter førstnevnte å innhente opplysninger om dette. Dette skjer da uten hinder i taushetsplikt for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, og er allerede gitt samtykke til ved signering av egenerklæring.

2. Hvilken anledning har FAL til å be om helseopplysninger fra petroleumslege som har utstedt helseattest, for å sikre at petroleumslege er kjent med og har vurdert relevante opplysninger og hvilken anledning har petroleumslegen til å oppgi slike opplysninger til FAL uten hinder av taushetsplikten?

At FAL tar kontakt med petroleumslege for å be om helseopplysninger, vil sjelden i seg selv være i strid med FAL sin taushetsplikt i og med at FAL da ikke trenger gi annen informasjon enn det petroleumslegen allerede er kjent med, se helsepersonelloven § 23 nr. 1. Men petroleumslegen er den som da må vurdere egen taushetsplikt. Petroleumslege har innhentet opplysninger som sakkyndig. Innhentede opplysninger er taushetsbelagt for petroleumslegen etter helsepersonelloven § 21.

Petroleumslege har neppe anledning å dele informasjon med FAL, uten at personen gir samtykke til petroleumslege om dette etter § 22, siden det nok skal mye til for at andre unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven kapittel 5 er oppfylt i en slik situasjon. Dette må uansett vurderes konkret fra sak til sak. Petroleumslege er ferdig med sitt oppdrag som sakkyndig når helseerklæring er utstedt. Dette gjelder inntil den som har mottatt helseerklæring presenterer seg på ny for petroleumslegen, enten pga. spørsmål om endring i helsetilstand eller for fornyet erklæring.

3. Hvilken anledning har FAL til å i praksis underkjenne en helseattest fra en petroleumslege og nekte angjeldende utreise, der FAL har kjennskap til helsemessige forhold hos pasienten som medfører at helsekrav ikke er oppfylt?

FAL har ingen hjemmel for å underkjenne helseerklæringen fra sakkyndig petroleumslege.

Det finnes derimot hjemmelsgrunnlag i helsekravforskriften § 16 for å be om fornyet vurdering. Den det gjelder vil da stå fritt til å velge hvilken petroleumslege hen ønsker å bruke. Der det av operatør kreves fremlagt ny helseerklæring skal det være sannsynlig at personen ikke oppfyller kravene til helseerklæring.

4. Hvilken anledning har FAL til å i praksis underkjenne en dispensasjon fra Statsforvalteren eller klagenemndbehandling, der FAL har kjennskap til operative eller helsemessige forhold som ikke er tilstrekkelig vurdert eller saksbehandlet? Subsidiært, vil operatøren ha klagerett på enkeltvedtaket fra en dispensasjon eller klagenemndbehandling?

FAL har ikke hjemmel for å underkjenne en dispensasjon gitt etter vedtak fra Statsforvalteren eller i klagenemnda. Operatøren er ikke part i saken og vil derfor ikke ha klagerett. Dette må ellers vurderes opp mot helsekravforskriften § 16.

5. Der FAL har mistanke om eller kjennskap til at helsekrav ikke er oppfylt og mener utredning hos spesialist er nødvendig for avklaring, har FAL anledning til å stille slik utredning eller behandling som vilkår for å ikke i praksis underkjenne en helseerklæring? Hvis så, hvilke vilkår gjelder for kommunikasjon mellom FAL og petroleumslege omkring slik utredning, ref. taushetsplikt og plikt til å sørge for nødvendig utredning?

FAL har etter helsekravforskriften ikke anledning til å stille vilkår eller krav til utredning eller behandling av offshoreansatte. Der FAL har kjennskap til at det er konkrete holdepunkter for at helsekrav ikke er oppfylt, må det vurderes hvordan dette kan følges opp. FAL har i utgangspunktet taushetsplikt overfor den det gjelder sin arbeidsgiver etter helsepersonelloven § 21.

Men dersom det er FAL sin vurdering at en persons helsemessige tilstand kan utgjøre en fare offshore for vedkommende, andre eller for sikker drift av innretningen, så kan det vurderes om det allikevel er adgang å gi informasjon om dette til arbeidsgiver. Det kan da innhentes samtykke fra den det gjelder etter helsepersonelloven § 22. Får ikke FAL samtykke, så kan det vurderes opp mot helsepersonelloven § 23 nr. 4, og vi viser til det vi har skrevet under spørsmål 1 om dette unntaket, som også gjelder her. Vurderingene rundt dette, må journalføres.