Ny forvaltningsplan for grågås i Nordland

Oppdatert kunnskap

På oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland har Ingunn Tombre, forsker hos NINA i Tromsø, revidert den gamle planen for 2019 - 2025. Tombre har til orientering jobbet med forsking på ulike arter gås og utfordringer knyttet til gjess i en årrekke, både i Nordland, nasjonalt og internasjonalt. Den nye planen inkluderer ny og oppdatert kunnskap. Det er også foretatt en vurdering av behov for å endre noen av tiltakene og prioriteringene, og det blir i den nye planen vurdert hvilken effekt den forrige regionale planen har hatt for de kommunale forvaltningsprosessene. Det er et ønske at den regionale planen skal være et verktøy for grågåsforvaltningen i kommunene. 

Uttalelser til høringen av planen

Det er nå gjennomført en høring av forslaget til ny forvaltningsplan. Her er lenke til selve høringssaken, Ny forvaltningsplan for grågås i Nordland på høring | Statsforvalteren i Nordland. Høringsfristen var satt til 1. mars, og vi har mottatt fem uttalelser. Disse finner du i sin helhet i lenke i høyre marg. Her gir vi en oppsummering av de mottatte høringsuttalelsene.

• Høringsuttalelse av 16.02.26 fra NOAH – for dyrs rettigheter. NOAH har gitt en omfattende uttalelse der de ber om at det dyrevernmessige perspektivet blir styrket i planen, og de mener at det legges for stor vekt på bestandsreduserende og dødelige tiltak. Uttalelsen inneholder mange vurderinger organisert under følgende overskrifter: Alternativer til skadefelling må gis reell prioritet, Jakt skal ikke fremstilles som nødvendig, Tidligere jaktstart: alvorlige dyrevernskonsekvenser, Eggsanking, NOAHs krav til endringer i planen. NOAH konkluderer med at forvaltningsplanen «bør ha som overordnet mål å redusere konflikter gjennom tilrettelegging, arealstyring og forebyggende tiltak, fremfor å legge bestandsreduksjon til grunn som hovedvirkemiddel. Konflikter mellom grågås og landbruk kan i stor grad håndteres gjennom etablering av friområder, systematisk bruk av skremmetiltak og andre ikke-dødelige løsninger som gir forutsigbarhet både for landbruket og for fuglene. Grågås er en naturlig del av økosystemet i Nordland og bidrar med viktige økosystemtjenester knyttet til næringssykluser, økologisk konnektivitet og naturopplevelser. Forvaltningen må derfor være kunnskapsbasert, følge føre-var prinsippet og være i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. Hensynet til dyrs egenverdi og beskyttelse mot unødige belastninger må bli vektet mer».
  
  
• Høringsuttalelse av 23.02.26 fra BirdLife Norge avdeling Nordland. Dette er en også en omfattende uttalelse der det blir understreket betydningen av at planen bygger på et oppdatert, dokumentert og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag, samt at tiltak vurderes i et helhetlig økologisk perspektiv. Uttalelsen inneholder mange vurderinger organisert under følgende overskrifter: Kunnskapsgrunnlag og dokumentasjon, Eksempel på lokal bestandsutvikling – Vega kommune, Medvirkning i forvaltningsprosessen, Skadefelling – dokumentasjonskrav og vurdering av effekt, Eggsanking, Ikke-hekkende og mytende fugl, Tidlig jaktstart, Lokale bestandsmål, Friarealer og avbøtende tiltak, Forvaltningsansvar, Avsluttende merknad. I den avsluttende merknaden blir det vist til at BirdLife Nordland «erkjenner at grågås kan medføre utfordringer for landbruket. Samtidig viser erfaringer nasjonalt og internasjonalt at det er krevende å redusere gåsebestander betydelig der næringstilgangen er god. Vi skal også være klar over at jordbruk drives på tidligere naturareal, og man skal ha stor respekt for det som er tapt her. At noen arter besøker disse produksjonsarealene må det være en høy terskel for, og vi kan ikke drive «krig» mot økosystem og arter rundt oss. Tiltak må være kunnskapsbasert, ha dokumentert effekt og være målrettet. Andre tiltak må plukkes vekk og tas ut av planen. BirdLife Nordland stiller seg til disposisjon for videre dialog og faglige bidrag i det videre arbeidet.»
  
  
• Høringsuttalelse av 26.02.26 fra Gimstad Gård, Bø i Vesterålen. I uttalelsen blir det gitt en beskrivelse av situasjonen i dag og hvordan de forsøker å begrense beiteskadene. Opplever en situasjon med økende bestand og store skader, tross stor innsats i å skremme gåsa. Problemet med nedbeiting og gjødsel i foret er størst ved sjøen. Konkluderer med at det må «gjøres konkrete tiltak for å begrense bestanden og skadene den gjør. Det som kan ha god effekt er en kombinasjon av å få ta ut større antall individer på våren for å begrense beiteskadene og gi færre individer som hekker. Men også å få starte jakta på høsten tidligere. Slik vi anser situasjonen nå, så er det helt avgjørende for landbruket å få kontroll på gåsebestanden i regionen.» 
  
  
• Høringsuttalelse av 03.03.26 fra Nordland Bondelag. Nordland Bondelag har fattet følgende vedtak knyttet til høringen: «Nordland Bondelag viser til tilsendt høringsutkast til Forvaltningsplan for grågås i Nordland 2026 – 2032. Fylkesstyret er tilfreds med at planen beskriver de utfordringene mange føler i forhold til økende konflikt med landbruket i forhold til stedvis store beiteskader. Fylkesstyret anmoder videre om at det iverksettes ytterligere tiltak for å overvåke og dokumentere endringer i bestandens størrelse og utbredelse i vårt fylke – samt at det iverksettes effektive bestandsregulerende tiltak. Det må legges til rette for at skadefelling av grågås som gjør skade enklere kan tillates, jfr pkt 4.1 i planen. Dette tiltaket må således innlemmes i avsnittet s. 15 «Konklusjon for akutte skadeforebyggende tiltak».
  
  
• Høringsuttalelse av 04.03.26 fra Bø kommune. Kommunen viser til at de har gjennomført en lokal høring hvor de mottok to svar. Den ene fra Gimstad Gård, som har sendt et svar direkte til Statsforvalteren, og det andre fra Bø Bondelag. Bø Bondelag har svart slik: «Innspill til høring om forvaltningsplan om grågås. Etablering av friområder til grågås er ganske så uaktuelt. For at det er ikke nok landbruks areal per dags dato og vi har ikke råd til å gi ifra oss areal til et slikt formål. Det er alt for kostbart å dyrke opp et areal og forvalte det til et slikt formål. For det må holdes ved like og det blir for kostbart. Vi har ikke lov og dyrke myr og det er vanskelig å få tak i annet areal. Vi ser ikke hva et slikt formål vil hjelpe oss på sikt for det vil bare lage et bedre grunnlag for at grågås stammen vokser. Grågås stammen per dags dato er for stor.»
  
  

Statsforvalterens vurdering av mottatte høringsuttalelser

Det framkommer svært motstridene ønsker i de mottatte uttalelsene. Det er et mål at planen inneholder mest mulig oppdatert kunnskap om bestanden av grågås i Nordland, og det ble derfor i 2017 og 2018 gjennomført en kommunevis vurdering og gjort estimater i regi av BirdLife. Planen tar også for seg erfaringer med ulike tiltak for å redusere beiteskadene, og den klargjør de lovmessige rammene for jakt, eggplukking og skadefelling. Hensynet til dyrevelferd og hensynet til naturlige arter som lever i jordbrukslandskapet skal veie tungt. Utgangspunktet for en forvaltningsplan for grågås er meldinger fra landbruket om økende beiteskader som kan knyttes til økende mengder grågås i store deler av fylket. En forvaltningsplan knyttet til en fugleart som hadde vært utryddingstruet ville hatt et helt annet utgangspunkt.

Forslag og opplysninger i høringsuttalelsene har ført til at planen er endret og supplert på flere punkter. Ingunn Tombre har også gjort en nærmere vurdering av høringsuttalelsene, se notat i høyre marg 

Forvaltning av grågås er en løpende prosess. Vi takker for mottatte innspill og tar de med oss videre.