Finansiering av landbruksoppdraget til kommunane

Foto: Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Statsforvaltaren får frå tid til anna spørsmål om kor stor bemanning bør vår kommune ha innan landbruksområdet.

Sist endra 05.04.2024

Landbruksoppdraget er finansiert i inntektssystemet til kommunane. Ved at landbruksoppdraget er finansiert gjennom inntektssystemet, inngår det også i utgiftsutjamninga. Utgiftsutjamninga innan dei ulike sektorane skal sikre at dei kommunane som ut frå objektive kriterie har størst utfordringar innan sektoren, også får kompensasjon for det.

Det er 8 sektorar som er omfatta av utgiftutjamninga. Sektorandelen viser kor stor økonomisk tyngde sektoren har i kommunane.

Sektorane som er omfatta av utgiftsutjamninga er: 

Sektor Sektordel % i budsjett for 2024
Grunnskole 24,1
Pleie og omsorg 36,07
Sosialhjelp 5,33
Barnevern 4,07
Kommunehelse 6,73
Barnehage 15,68
Administrasjon og miljø 7,83
Landbruk 0,19

 

Pengane som går inn i inntektssystemet (skatt og rammetilskot) er frie inntekter. Dette betyr at ingen skal kunne gjøre berekningar og seie at så mykje av dei frie inntektene skal gå til ein bestemt sektor. Det er opp til kommunestyret å avgjøre fordelinga av desse midlane, for å løyse dei oppgåvene som kommunen har ansvaret for.

Når vi kan berekne kor store overføringar dei ulike sektorane utløyser, kan dette brukast som ei vurdering av kor mykje det ut frå objektive kriterie bør koste å ha ei landbruksforvaltning. Så er det slik at kommunene er i sin fulle rett å bruke mindre om dei har ei effektiv landbruksforvaltning, men kan også risikere å bruke meir om arbeidet flyt dårleg. Ansvaret for oppgåva ligg til kommunen uansett.

Dei kommunevise tala i tabellen under kan også forståas som at om lanbruksoppdraget hadde blitt overført til eit anna forvaltningsnivå, hadde inntektene til kommunen blitt redusert som vist i tabellen.

Lanbruksoppdraget består av 3 kriterie (samlet i kolonne 2 under «indeks for landbrukskriterie»): Antal jordbruksbedrifter, antal landbrukseigendomar og totalarealet i kommunen.

Statsforvaltaren får frå tid til anna spørsmål om kor stor bemanning bør vår kommune ha innan landbruksområdet. Då viser vi gjerne til tabellen under.

Tabellen viser fordeling etter kostnadsnøkkelen i regjeringa sitt vedtatte statsbudsjett for 2024.

Kommune Befolknings-andel
per 1.7.2023
Indeks landbruks-kriterium Andel beregnet
utgiftsbehov
landbruk
Fordeling landbruks-nøkkel 2024 (1000 kr)
  1 2 3 4
1505 Kristiansund 0,0044 0,1224 0,0005 366
1506 Molde 0,0059 0,8287 0,0049 3322
1508 Ålesund 0,0106 0,0668 0,0007 479
1511 Vanylven 0,0006 4,5305 0,0025 1695
1514 Sande 0,0004 2,2613 0,0010 681
1515 Herøy 0,0016 1,0951 0,0018 1202
1516 Ulstein 0,0016 0,6299 0,0010 690
1517 Hareid 0,0009 0,7355 0,0007 469
1520 Ørsta 0,0020 1,9868 0,0040 2689
1525 Stranda 0,0008 2,7459 0,0022 1490
1528 Sykkylven 0,0014 1,4184 0,0020 1330
1531 Sula 0,0018 0,2077 0,0004 248
1532 Giske 0,0016 0,5681 0,0009 608
1535 Vestnes 0,0013 2,1424 0,0028 1875
1539 Rauma 0,0013 2,7319 0,0035 2385
1547 Aukra 0,0007 1,0787 0,0007 491
1554 Averøy 0,0011 2,2827 0,0025 1668
1557 Gjemnes 0,0005 5,7112 0,0028 1877
1560 Tingvoll 0,0006 3,5729 0,0020 1337
1563 Sunndal 0,0013 1,6574 0,0022 1488
1566 Surnadal 0,0011 3,4296 0,0037 2520
1573 Smøla 0,0004 4,1760 0,0016 1103
1576 Aure 0,0006 4,6498 0,0029 1941
1577 Volda 0,0020 2,3389 0,0046 3142
1578 Fjord 0,0005 5,5744 0,0025 1722
1579 Hustadvika 0,0024 2,4648 0,0060 4069
1580 Haram 0,0017 2,3372 0,0040 2709

Kontaktpersonar