Miljødirektoratet har avgjort to klagesaker på løyver til biogassanlegg

Regulering av lukt i løyve

Renevo AS

Anlegget må gjennomføre årlege luktmålingar for å dokumentere at grenseverdiane for luktutslepp blir haldne. Miljødirektoratet held dermed fast på kravet som Statsforvaltaren sette. Miljødirektoratet meiner dette er nødvendig fordi anlegget ligg nært busetnad og tidlegare har hatt omfattande luktproblem. Samstundes opnar direktoratet for at hyppigheita kan vurderast på nytt etter tre års drift, dersom oppfølginga viser stabile og låge utslepp. Renevo må òg bruke indikatorgassar for å kunne fange opp luktproblem tidleg.

BIR AS

Miljødirektoratet har gjort endringar i luktkrava. Årlege, faste luktmålingar blir erstatta med målingar ved behov, som del av anlegget sin driftsplan. Samtidig blir det stilt krav om at BIR skal gjennomføre ei luktundersøking innan eitt år etter oppstart, i tråd med Miljødirektoratet sin luktrettleiar. Undersøkinga skal vise om anlegget held luktgrensene i løyvet. Direktoratet fjernar kravet om bruk av indikatorgassar, og legg til grunn at BIR sjølv kan vurdere om slike målingar skal inngå i internkontrollen for å følgje opp eventuelle luktproblem.

Førehandsdokumentasjon av avfall

Biogassanlegga må krevje tilstrekkeleg dokumentasjon på opphav og innhald i avfallet som blir tatt inn. Nivå av forureining i avfall som blir tatt inn i anlegg avgjer kvaliteten på bioresten. Miljødirektoratet slår fast at biogassanlegga må sørge for at bioresten får god nok kvalitet til at den kan materialgjenvinnast og dermed oppfylle krava i avfallsforskrifta §10a-13. Biogassanlegga må ikkje sende inn utredning av mottakskriterier til Statsforvaltaren. Anlegga må likevel ha eit system som sikrar kvalitet på bioresten. Miljødirektoratet viser til at utvikling av standard for mottak av avfall (SN/K 639) i regi av Standard Norge til biogassanlegg vil bidra til å sikre slike system for bransjen.

Dokumentasjon og bruk av biorest

Miljødirektoratet meiner at krava til dokumentasjon av innhald i bioresten er nødvendige for å sikre at bioresten kan nyttiggjerast, og for at biogassanlegget skal kunne ivareta kravet i forureiningsforskrifta §36A-12 om å opplyse mottakaren om innhald i bioresten. Miljødirektoratet har justert vilkåret som gjeld bruk av biorest. Følgande vilkår vil no gjelde:

«Bioresten skal håndteres i tråd med kravene i forurensningsloven § 32, avfallsforskriften kapittel 10a og øvrig regelverk. I tråd med avfallsforskriften § 10a-13 skal behandlingsanlegg for avfall som tar imot utsortert matavfall og park- og hageavfall sørge for materialgjenvinning av dette avfallet. For at biogassproduksjon skal kunne regnes som materialgjenvinning må bioresten nyttiggjøres. Det er ikke tillatt å bruke biorest fra slikt avfall til energigjenvinning eller utfylling, med mindre unntaksmuligheten i avfallsforskriften § 10a-13 andre ledd er oppfylt.

Hvis biorest skal brukes som gjødsel, kan den driftsansvarlige kun levere ut biorest til foretak som har behov for gjødsling og der bruk av biorest erstatter annen gjødsel som ellers ville ha blitt brukt på arealet.»

Vilkår som stod i løyvet og som no er tatt inn i forureiningsforskrifta kapittel 36A

Etter at Statsforvaltaren gav løyva er forureiningsforskrifta kapittel 36A vedteke. Sidan krava i denne forskrifta gjeld for biogassanlegga, er det ikkje nødvendig at same tekst også står i løyva. Miljødirektoratet har difor teke ut fleire vilkår som også står i forskrifta frå løyvet. Eit eksempel er forureiningsforskrifta §36A-12 som vil gjelde for bioresten. Her står det at når ei verksemd leverer avfall til ein annan aktør for gjenvinning, må den driftsansvarlege dokumentere kven som tek imot avfallet, kva mottakaren opplyser om planlagt gjenvinning, og sjølv gi informasjon om innhaldet. Dokumentasjonen skal oppbevarast i minst fem år og vere tilgjengeleg ved kontroll.