Tid for ungskogpleie!

• Innledning
• Hva er ungskogpleie
• Når utføre ungskogpleie?
• Hvem kan hjelpe deg med ungskogpleie?
• Hvorfor er ungskogpleie viktig?
• Skogfond og tilskudd
• Økonomi – utført ungskogpleie eller ikke
  

Innledning

I mars 2026 har Statsforvalteren sendt brev til skogeiere hvor skogfondskontoen viser at det er hogd skog i løpet av de siste femten årene, og det samtidig ikke er registrert gjennomført ungskogpleie de siste seks årene.

Mer ungskogpleie er avgjørende for at skogen i fremtiden skal gi de samme verdiene som i dag. Riktig tiltak i ung skog gir bedre vekst, bedre kvalitet på tømmeret, økt karbonopptak og mer robuste bestand som tåler et klima i endring.

Sammen med kommunene ønsker vi økt oppmerksomhet om ungskogpleie i Vestfold og Telemark. Derfor sender vi nå en oppfordring til aktuelle skogeiere i våre fylker.

Ungskogpleie er en investering som lønner seg, både for deg og for framtidsskogen. Målet er mer ungskogpleie, og du som skogeier sitter med nøkkelen for at målet nås.

Hva er ungskogpleie?

Ungskogpleie er et av de viktigste skogkulturtiltakene, og det legger grunnlaget for en sunn og verdifull fremtidsskog. Tiltaket handler om å regulere tetthet og treslagssammensetning i ung skog, slik at de beste og mest livskraftige trærne får utvikle seg videre. Dette gjøres ved å fjerne trær og vegetasjon som konkurrerer med fremtidstrærne, slik at de gjenstående trærne får bedre tilgang på lys, vann og næring.

Når konkurransen reduseres tidlig i omløpet, vokser trærne raskere og mer stabilt. De utvikler større rotsystem og krone, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot vind, snø, tørke og andre klimarelaterte belastninger. Samtidig gir dette bedre kvalitet på fremtidig tømmer og høyere verdiskaping.

Når utføre ungskogpleie?

Ungskogpleie utføres vanligvis når trærne er mellom én og fem meter høye, men tiltaket kan også gjennomføres senere dersom det er behov. Det er likevel viktig å være klar over at kostnadene øker betydelig jo større trærne er når arbeidet utføres. God timing er derfor avgjørende for både kvaliteten på arbeidet og kostnadseffektiviteten.

I mange yngre skogbestand er det behov for ungskogpleie, og på arealer med høy bonitet og rask vekst kan tiltaket måtte gjennomføres to til tre ganger før gran- og furutrær klarer seg uten videre skjøtsel, eller fram til det er tid for tynning.

Riktig utført ungskogpleie gir økt karbonopptak, bedre klimatilpasning og mer stabile og robuste skoger over tid. Det er en sentral del av et bærekraftig og fremtidsrettet skogbruk.

Hvem kan hjelpe deg med ungskogpleie?

Tilbudet av aktører som utfører ungskogpleie varierer mellom kommunene. Noen steder er det skogeierorganisasjonene som organiserer det meste av arbeidet, mens arbeidet andre steder hovedsakelig utføres av lokale entreprenører eller enkeltpersonforetak. Mange skogeiere velger også å utføre ungskogpleien selv.

Hvis du er usikker på hva som er den beste løsningen for deg, anbefaler vi at du kontakter skogbrukssjefen i kommunen. Skogbrukssjefen har god oversikt over lokale forhold og kan gi råd om behov, riktig tidspunkt og aktuelle muligheter for gjennomføring av ungskogpleie. Kommunen kan også formidle kontaktinformasjon til aktører som tilbyr ungskogpleietjenester lokalt.

Dersom du ønsker å gjøre arbeidet selv, kan kommunen gi veiledning om bruk av skogfond og henvise til relevante kurs og opplæringstilbud. På den måten får du et godt grunnlag for å gjøre riktige valg for skogen din. Hvis du mangler dokumentert sikkerhetsopplæring, kan du se kurstilbud hos Skogkurs. 

Hvorfor er ungskogpleie viktig?

Ungskogpleie legger grunnlaget for fremtidsskogen. Når ung skog blir stelt riktig, får de beste trærne bedre vekstvilkår og utvikler seg til sterke, stabile bestand. Dette gir høyere tømmerkvalitet, større salgsverdi og lavere driftskostnader ved fremtidig hogst – til nytte både for dagens skogeier og kommende generasjoner.

Ungskogpleie er også en viktig måte å sikre avkastning på investeringene som allerede er gjort gjennom planting eller naturlig foryngelse. Uten nødvendig oppfølging kan store deler av denne verdien gå tapt.

Riktig utført ungskogpleie gir også en mer åpen og variert skog, som blir mer tilgjengelig for friluftsliv. Mer lys til bakken bidrar til økt vegetasjon og bedre vilkår for vilt og biologisk mangfold.

God ungskogpleie bidrar også til skogens klimatilpasning. Bestandene blir bedre rustet til å tåle vind, snø, tørke, insektangrep og andre klimarelaterte påkjenninger. Når trærne vokser bedre, øker også skogens karbonopptak over tid.

Skogfond og tilskudd

I Vestfold og Telemark gir alle kommunene 40 % tilskudd til ungskogpleie. Når dette kombineres med bruk av skogfond og skattefordelen knyttet til ordningen, blir skogeiers egenandel etter skatt lav. Ordningen er utformet for å gjøre ungskogpleie økonomisk overkommelig og for å stimulere til økt gjennomføring.

Eksempel:

Utgangspunktet er en faktura på 50 000 kroner for ungskogpleie. En virksomhetsskogeier med marginalskatt på rundt 37 %, som mottar 40 % tilskudd og bruker skogfond, vil i praksis bare dekke om lag en femtedel av kostnaden etter skatt. I dette eksempelet tilsvarer det omtrent 10 000 kroner. Resten av kostnaden dekkes gjennom tilskudd og skattefordeler. Din regnskapsfører kan hjelpe deg med å beregne hvordan dette slår ut i din situasjon.

Skogfond med skattefordel er et sentralt virkemiddel for å sikre at nødvendige skogtiltak blir gjennomført til riktig tid. Når utgifter til ungskogpleie dekkes med skogfond, reduseres den reelle kostnaden betydelig. Skogfondet er nettopp ment å brukes aktivt til investeringer i skogen, slik at tidligere investeringer i foryngelse blir fulgt opp og skogens produksjonspotensial og verdi utvikles videre.

Økonomi – utført ungskogpleie eller ikke

Ungskogpleie har stor betydning for den økonomiske verdien av skogen over tid. Når ungskogpleie gjennomføres til rett tid, styres veksten mot de beste trærne og en riktig treslagssammensetning. Dette gir kortere omløpstid, bedre tømmerkvalitet, økt salgsverdi og mer effektiv drift ved fremtidige hogster.

Faglige beregninger, blant annet fra Skogkurs, viser at skog der ungskogpleie uteblir ofte får betydelig lavere økonomisk verdi. Illustrerende eksempler viser at bestand uten ungskogpleie kan få 20-40 % lavere verdi, sammenlignet med bestand der tiltaket er utført riktig og til rett tid (revidert_resyme_uskogpleie_2017.indd). Resultatet vil variere med blant annet bonitet, treslag og øvrig skjøtsel, men hovedbildet er tydelig: Manglende ungskogpleie kan gi et varig verditap som senere tiltak i liten grad kan kompensere for.

Ved bruk av tilgjengelige virkemidler, som skogfond med skattefordel og tilskudd, er ungskogpleie et tiltak der investeringen ofte er liten, sammenliknet med de langsiktige økonomiske konsekvensene av å la være.