Skárfvággi/Skardalen utvalgte kulturlandskap

Skárfvággi/Skardalen utvalgt kulturlandskap

Skárfvággi/Skardalen er et typisk eksempel på ei sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosettingsmønster og lang tradisjon i driftsformer.

Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, kvener og nordmenn. Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det finnes skriftlige kilder. Før den tid vitner kulturminnene om samisk bosetting og bruk. Den kvenske  innvandring antas å ha kommet på 1700- og 1800-tallene. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet.

Sjøen, skogen og jorda har vært grunnlaget for bosettinga, der fiskarbonden drev jordbruk i kombinasjon med fiske.

Bygda ligger vakkert til, frodig og omsluttet av bratte fjell, og med utsyn til indre og ytre fjordstrøk. Området har mangfold av ulike kulturmarkstyper med stor historisk dybde og mange kulturminner fra ulike tidsepoker. Gruvedrift først på 1900-tallet i brattfjellet på vestsiden av dalen, har også bidratt til spesielle elementer i områdets kulturlandskap.

Småbrukene er plassert på terrasser langs fjorden i bratt terreng. Jordbrukslandskapet kjennetegnes av flere små jordstykker som ligger i mosaikk mellom gamle veier, steinrøyser, steingjerder, åkerholmer og kantskog.

Topografien vanskeliggjør maskinell drift og det har ført til at gamle driftsformer er blitt holdt i hevd helt fram til vår tid. Det har bidratt til urterike slåttenger, beitemark, beitehager og beitebakker langt opp i fjellsiden. Videre oppover og innover i høyfjellet finner vi reindriftslandskapet. Skárfvággi er i dag et eget reinbeitedistrikt, som trolig har røtter svært langt tilbake.

I sjøsamisk kultur har også fjæra hatt stor verdi som utmark, og ble brukt til beite og slått og til høsting av tang. Bygda ble brent under krigen. De fleste boligene er fra gjenreisningstiden og gir miljøet et tydelig og helhetlig preg av gjenreisningsfunkis.


Søk tilskudd til tiltak

Grunneiere og andre lokale ildsjeler som skjøtter og tilrettelegger i områdene kan få tildelt penger fra kommunen hvert år. 

 


Kartlegging av naturtyper

Kartlegging av naturtyper i kulturlandskapet (Ecofact rapport 158) 2011

Naturtypekartlegging av skogslått i Skardalen (Ecofact rapport 240)


Skjøtselplaner

Ecofact rapport 235: Skjøtselsplan Skardalen 01 slåttemark

Ecofact rapport 236: Skjøtselsplan Skardalen 02 slåttemark

Ecofact rapport 237: Skjotselsplan Skardalen 03 slåttemark

Ecofact rapport 238: Skjøtselsplan Skardalen 04 slåttemark

Ecofact rapport 239: Skjotselsplan Skardalen 05 slåttemark

Skjøtselsplan for Skardalen: Skjøtsel ved beiting (2017)

 

Kart over beiteområder, kulturminner og slåttemarker (2017)


Fakta om Skárfvággi/Skardalen

Landbruksdirektoratet om Skárfvággi/Skardalen

NIBIO: Lydfiler fra Skárfvággi/Skardalen av Oscar Puschmann

Faktaark på Naturbase (Miljødirektoratet)

 

Utvalgte kulturlandskap

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge.

Dette er særegne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier, skapt av mennesker i samspill med naturen gjennom generasjoner. Særpreget blir tatt vare på gjennom fortsatt drift, skjøtsel og vedlikehold i områdene.

Å ta vare på vår natur- og kulturarv krever et aktivt jordbruk, lokalt engasjement og en statlig innsats. Satsingen som startet i 2009, er et spleiselag mellom landbruks-, natur-, og kulturminnemyndighetene.

Les mer på Landbruksdirektoratet: Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Statsforvalterens rolle

Statsforvalterens landbruksavdeling koordinerer ordningen med utvalgte kulturlandskap på regionalt nivå i samarbeid med Samediggi/Sametinget, fylkeskommunen og Statsforvalterens miljøavdeling.


Utvalgte kulturlandskap i Troms og Finnmark:

  • Goarahát og Sandvikhalvøya i Porsanger
  • Sää’msjidd/Skoltebyen/Koltakylä i Sør-Varanger
  • Skárfvággi/ Skardalen i Kåfjord
  • Skallan-Rå i Kvæfjord

Grunneiere og andre lokale ildsjeler som skjøtter og tilrettelegger i områdene kan få tildelt penger fra kommunen hvert år.

Pengene kan blant annet gå til restaurering av gamle bygninger på gårdstun og setrer, rydding av gjengrodde naturbeiter og veifar, istandsetting av kulturminner, etablering av gjerder, slått og beite, investeringer, planlegging samt informasjonstiltak.

Kommunens rolle

I 2020 overtok kommunene ansvaret for forvaltning av tilskuddet.

Satsingen er tverrfaglig og er organisert som et spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Sentralt er samarbeidet mellom direktoratene Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, som utgjør sekretariatet for satsingen. Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret.

Det som er helt nytt i 2020 er at kommunene skal fatte vedtak om tilskudd og sørge for utbetaling av midler og generelt overta det forvaltningsansvaret som tidligere lå til Statsforvalteren. Kommunen blir vedtaksmyndighet og Statsforvalteren blir klageinstans.  

I forbindelse med oppgaveoverføringen vil også kommunen få ansvar for å utarbeide/vedlikeholde forvaltningsplaner el for områdene. Disse planene bør utarbeides i dialog med regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning.  

I de fleste områdene er det dannet et samarbeidsorgan med representanter fra regional og lokal forvaltning, grunneiere, næringsorganisasjoner etc.

Her er informasjon om overføring av oppgaver til kommunene og fastsettelse av ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Kontaktperson Sametinget

Kontaktperson Troms og Finnmark fylkeskommune - Kulturarv

Kontaktperson Skardalen bygde- og kulturlag

Kontaktperson Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune