Kommuneøkonomi
Kommuner kan få råd og veiledning av Statsforvalteren om alle sider ved kommunal økonomiforvaltning. Statsforvalteren veileder om blant annet regelverk, inntektssystem, statsbudsjettet, KOSTRA-rapportering og så videre.
Her kan du lese om:
- Statsbudsjettet og inntektssystemet
- Skjønnsmidler
- ROBEK
- Regler for å melde kommune inn i ROBEK
- KOSTRA
- Rapportere inn til KOSTRA
- Garantier
- Kobling mellom samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging
- Økonomiforum for kommunene
- Tidligere Økonomiforum: Program og presentasjoner
- Nyheter om kommuneøkonomi
Statsforvalteren kontrollerer om kommuner skal meldes inn i ROBEK. Vi skal også følge opp ROBEK-kommunene for å sikre at de får en sunn økonomi og kan meldes ut fra ROBEK.
Statsforvalteren godkjenner kommunale vedtak om garantier som er større en den fastsatte minsteverdien.
Kommunene får skjønnsmidler som en del av rammetilskuddet fra staten. Statsforvalteren fordeler skjønnsmidlene.
Kommunene skal rapportere nøkkeltall til KOSTRA. Statsforvalteren veileder kommunene, slik at kommunene rapporterer i tide og leverer data med god kvalitet. Statsforvalteren skal også bidra til at kommunene selv bruker KOSTRA-tallene når de evaluerer og planlegger egen virksomhet.
Statsbudsjettet og inntektssystemet
Hvert år får kommunene tildelt midler gjennom statsbudsjettet. Kommunenes inntekt er satt sammen av frie og bundne inntekter.
- Frie inntekter består av rammetilskudd og kommunenes andel av inntekts- og formueskatt fra privatpersoner. Kommunen kan fritt disponere frie inntekter uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler.
- Bundne inntekter består hovedsakelig av øremerkede tilskudd, gebyrer og egenbetalinger tilknyttet spesifikke kommunale tjenester.
Inntektssystemet skal bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Når rammetilskuddet fordeles tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunenes kostnader og skatteinntekter. Dette kalles utgiftsutjevning og inntektsutjevning.
I KMDs portal «Frie inntekter» kan kommunene se hvordan kommunens rammetilskudd beregnes.
Regjeringen.no: Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner
I kommuneproposisjonen på våren og statsbudsjettet på høsten, varsler regjeringen hva som blir kommunenes oppgaver, og hvilke inntekter kommunene får i året som kommer.
Når statsbudsjettet legges fram, trekker Statsforvalteren fram den viktigste informasjonen for kommunene i Troms og Finnmark. Vi skriver om kommuneøkonomi, det generelle økonomiske opplegget for kommunene og anslag på frie inntekter for kommunene.
Informasjonen publiserer vi på Statsforvalterens nettside (her du er nå) og vi sender brev med informasjonen til kommunene.
Statsbudsjettet.no: Regjeringens nettside der all informasjon og dokumenter fra regjeringen om statsbudsjettet samles for hvert år.
Abonnerer du på nyheter fra Statsforvalteren i kategorien Kommunal styring, får du varsel når vi publiserer saker om kommuneøkonomi. Lag abonnement her.
Kommuner som ønsker hjelp og veiledning om statsbudsjettet og disse temaene, kan kontakte Statsforvalteren.
Skjønnsmidler
Skjønnsmidlene er en del av rammetilskuddet til kommunene.
Skjønnsmidlene tildeles etter innstilling fra Statsforvalterne og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) gir retningslinjer for tildelingen.
Formålet med skjønnsmidler er todelt og skal:
- fange opp forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet eller gjennom andre faste tilskuddsordninger
- bidra til fornying og utvikling av kommunene.
Retningslinjene viser til fire hovedbegrunnelser eller overordnede formål som er relevante ved tildelingen av skjønnsmidler:
- Utgiftskrevende forhold som kommunene ikke kan påvirke og som ikke er dekket av rammetilskudd eller andre ordninger
- Prosjektmidler (Innovasjon/fornying)
- Kommuner i økonomisk ubalanse
- Uforutsette hendelser og ekstraordinære økonomiske utfordringer i løpet av året inkl. naturskade (Krise)
De ulike statsforvalterembetene kan ha ulike prioriteringer og ulike prosesser for skjønnstildelingen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har i 2022 evaluert den eksisterende skjønnsmiddelpraksisen for embetet og utarbeidet en ny prosess for hvordan skjønnsmidlene fordeles. Kommunene var involvert i arbeidet gjennom deltagelse i en arbeidsgruppe. På bakgrunn av denne prosessen har Statsforvalteren laget et notat som beskriver den nye skjønnsmiddelprosessen som gjelder fra og med 2023.
Informasjon om prosjektskjønn ligger på egen nettside.
ROBEK
ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll.
Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Statsforvalteren (på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet) for å gjøre gyldige vedtak om å ta opp lån eller langsiktige leieavtaler. Statsforvalteren kontrollerer også lovligheten av budsjettvedtakene.
- Om ROBEK-registeret (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
- Kommuner som er oppført i ROBEK-registeret
Regler for å melde kommune inn i ROBEK
Den vanligste grunnen til at en kommune meldes inn i ROBEK er at kommunen ikke har klart å dekke inn underskudd i løpet av to år, som er kravet i kommuneloven.
Er underskuddet større enn 3 prosent av brutto driftsinntekter, så skal kommunen meldes inn i ROBEK uavhengig av alderen på underskuddet.
Kommuner kan meldes inn i ROBEK dersom de ikke vedtar budsjett, økonomiplan eller regnskap innen gjeldende frister.
Kommuner som vedtar et budsjett eller økonomiplan med underbalanse, blir også meldt inn i ROBEK.
Hvis det er åpenbart at det ikke er behov for å føre kontroll med kommunens låneopptak eller budsjett, så kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemme at kommunen ikke skal meldes inn i ROBEK, selv om kommunen oppfyller betingelsene for å meldes inn.
Lovbestemmelsen om ROBEK-innmelding står i kommunelovens kapittel 28. Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse.
KOSTRA
KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og er et nasjonalt informasjonssystem. Det er i praksis en database fylt av tall som forteller om kommuner og fylkeskommuners virksomhet.
KOSTRA-databasen administreres av Statistisk sentralbyrå (SSB), men kommunene selv har plikt til å rapportere korrekt. SSB setter sammen KOSTRA-data til nøkkeltall som sier noe om blant annet ressursbruk, effektivitet og prioritering.
For eksempel finner du tall om pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid. Du kan også sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.
- KOSTRA nøkkeltall: I KOSTRA-databasen kan du tilpasse nøkkeltalltabeller for alle fag- og tjenesteområder.
- Statistikkbanken: Statistikkbanken inneholder enda mer detaljerte tabeller hvis du ønsker å grave dypere i statistikken.
Rapportere inn til KOSTRA
Statsforvalteren skal veilede kommunene om hvordan rapportere økonomidata korrekt med bruk av arts- og fuksjonskontoplanen til KOSTRA.
Statsforvalteren er kommunenes førstelinjetjeneste og svarer på spørsmål om kontoplan. Kommuner kan kontakte Statsforvalterens fagpersoner:
KMD har ansvaret for regnskapsrapportering, og innholdet i og oppbyggingen av kontoplanene.
SSB har ansvaret for rapporteringsløsningen til KOSTRA. Les mer om KOSTRA-rapportering på SSB.
Garantier
Kommunene kan gi økonomiske garantier etter nærmere fastsatte kriterier. Kriteriene står i kommuneloven og garantiforskriften.
- Kommuneloven § 14-19 Garantier
- Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner
- Veileder til garanti- og finansforskriften
Kommunene må søke Statsforvalteren om godkjenning for garantier over gitte beløp avhengig av kommunenes størrelse. Det er nå laget et nasjonalt elektronisk søknadsskjema som kommunene kan bruke for å sende inn disse søknadene til Statsforvalteren.
Det nasjonale skjemaet skal sikre at garantisøknadene oppfyller de gjeldende krav. Garantivedtak som ikke oppfyller forskriftens krav må returneres til kommunene for ny behandling.
Vi oppfordrer kommunene til å benytte det nasjonale skjemaet allerede ved saksforberedelsene til garantivedtak. Det sikrer korrekte vedtak og det gir samtidig en grundig innføring i rammeverket for kommunale garantier.
Skjemaet kan åpnes og fylles ut uten å sende inn, men dere kan også laste ned en PDF-utgave av skjemaet som viser alle rubrikker og felter som må fylles ut for å sikre korrekt søknad.
De som velger å ikke benytte del elektroniske søknadsskjemaet må passe på følgende:
Kommuner kan ikke gi garanti hvis den innebærer en vesentlig økonomisk risiko for kommunen eller hvis garantier gjelder næringsvirksomhet.
Garantivedtak fra kommunen skal alltid inneholde informasjon om:
- hvem garantien er stilt for
- hvilket formål garantien gjelder
- hvilken type garanti som er stilt
- det maksimale beløpet som det garanteres for og hvordan beløpet eventuelt reduseres i garantiperioden
- hvilket tidspunkt garantien gjelder fra og når den opphører
- om vedtaket må godkjennes av Statsforvalteren
Hvis kommunen garanterer for lån, skal garantivedtaket også inneholde:
- lånets hovedstol, altså opprinnelig lånebeløp uten påløpte renter
- renter og omkostninger
Kommunen kan selv godkjenne garantier under eller lik 800 000 kroner.
Om Statsforvalteren skal godkjenne kommunens garantivedtak, kommer an på kommunens innbyggertall:
0-3000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 800 000 kroner
3001-10.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 2 000 000 kroner.
10.001-30.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 4 000 000 kroner.
30.001-100.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 7 000 000 kroner.
Over 100.000 innbyggere i kommunen:
Statsforvalteren skal godkjenne garantier over 10 000 000 kroner.
Dersom det stilles flere små garantier til samme formål med sikte på å komme under beløpsgrensen, må garantiene regnes som én. Garantiene vil da være underlagt kravet om godkjenning hvis garantiene samlet overstiger beløpsgrensen.
Det er innbyggertallet i kommunen per 1. januar i året forut for det året som garantivedtaket ble truffet som avgjør hvilken beløpsgrense som gjelder for kommunen, jf. § 4 tredje ledd. For eksempel betyr dette at for et garantivedtak som treffes i 2020, gjelder innbyggertallet per 1. januar 2019.
Statsforvalteren behandler søknader om kommunale garantier fortløpende. Kommunens søknad om godkjenning av kommunal garanti bør inneholde:
- kommunens saksframlegg og vedtak i kommunestyre
- søknad, vedtekter og regnskap fra selskapet/foreningen/laget som har søkt om kommunal garanti
Har du spørsmål om garantier eller søknad om godkjenning, ta gjerne kontakt med oss hos Statsforvalteren for veiledning i forkant.
Kobling mellom samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging
Både kommuneloven og plan- og bygningsloven har bestemmelser som skal sikre at økonomiplanlegging og samfunnsplanlegging blir koblet sammen. Hensikten med å koble er å sikre at kommuneplanleggingen skjer innenfor de økonomiske rammene kommunene har tilgjengelig, og at kommunen fordeler sine ressurser best mulig mellom drift og utvikling. Det må skaffes tilstrekkelig handlingsrom til samfunnsutvikling, men samfunnsutviklingen må også tilpasses tilgjengelige økonomiske ressurser. En god kobling er nødvendig hvis kommunestyret skal drifte kommunen best mulig og samtidig styre utviklingen av kommunen mot en ønsket tilstand.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har laget et veiledningsnotat for å bedre koblingen mellom samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging i kommunene. Vi oppfordrer kommunene til å bruke veiledningsnotatet når de skal utarbeide økonomiplan/handlingsdel til kommuneplanens samfunnsdel.
Økonomiforum for kommunene
Økonomisjefer og økonomimedarbeidere i kommunene i Troms og Finnmark kan delta på Økonomiforum på høsten hvert år.
Økonomiforum er en fagsamling som Statsforvalteren arrangerer sammen med NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund). Her kan kommunene dele erfaring, bygge nettverk og få faglig påfyll.
Informasjon om kommende Økonomiforum finner du i kurs- og konferansekalenderen.
Abonnerer du på nyheter i kategorien Kommunal styring får du også varsel om Økonomiforum.
Tidligere Økonomiforum: Program og presentasjoner
2022
Økonomiforum 2022 (19-20. september 2022)
2021
Økonomiforum 2021 (2-3. desember 2021)
2020
Digitalt Økonomiforum (23. september 2020)
2019
Økonomiforum i Alta (18. - 19. september 2019)
Økonomiforum i Tromsø (19. - 20. september 2019)
Nyheter om kommuneøkonomi
Styrkede driftsresultater i 2020
De endelige KOSTRA-tallene for 2020 viser at de fleste kommunene i fylket har styrket økonomien sin det siste året.
Publisert 13.05.2021
Mere penger til kommunene
Regjeringen har lagt fram sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2021 og Kommuneproposisjonen for 2022. Nå får kommunene mer penger.
Publisert 07.10.2020
Statsbudsjettet og kommuneøkonomien 2021
I forslag til statsbudsjett for 2021, vil Regjeringen øke de frie inntektene til kommunene i Troms og Finnmark med 448 millioner kroner totalt. 15 kommuner får økte inntekter. Vår oppsummering finner du her.
Publisert 13.05.2020
Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen
Regjeringen har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene i 2021 på mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner.
Publisert 23.03.2020
Ekstra skjønnsmidler på grunn av korona
Kommunene i Troms og Finnmark får omtrent 9 millioner kroner ekstra i skjønnsmidler på grunn av situasjonen med koronaviruset.
Publisert 03.03.2020
Nedgang i folketallet
Folketallet i Troms og Finnmark sank med 1013 innbyggere i 2019. I Norge økte det med 39 368 personer i samme periode.
Publisert 27.11.2019
Nedgang i folketallet
De tre nordligste fylkene har hatt størst tilbakegang i folketallet hittil i år. Mens folketallet i Oslo og Akershus har hatt størst vekst. For landet samlet er veksten så langt i år 0,5 %.
Publisert 19.11.2019
Datoer for kommunenes KOSTRA-rapportering
Kommunene, interkommunale selskap og kommunale foretak skal rapportere elektroniske skjema og filuttrekk til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen 17. februar 2020.
Publisert 07.10.2019
Statsbudsjettet 2020
I forslaget til statsbudsjett 2020 foreslår regjeringen 330,3 millioner kroner mer i frie inntekter for kommunene i Troms og Finnmark.
Publisert 21.08.2019
Nedgang i folketallet i Troms og Finnmark i 2. kvartal 2019
Alle de 3 nordligste fylkene har hatt tilbakegang i folketallet første halvår 2019 (1. og 2. kvartal sett under ett). Høyest vekst hittil i år har det vært i Akershus og Oslo.
Kontaktpersoner
-
Gøril Toresen
Tlf: 77 64 20 88 -
Jan-Peder Andreassen
Tlf: 77 64 20 40 / 41 47 04 66 -
Per Elvestad
Tlf: 77 64 20 70 / 97 58 36 20 -
Sissel Marie Saua
Tlf: 78 95 03 03 -
Linn Carina Utsi
Tlf: 77 64 20 10