Statsforvalteren har analysert Innlandets sårbarheter

Svart svane blant mange hvite svaner
Svart svane blant mange hvite svaner Foto: Martin Nancekievill, iStocck.

20 regionale etater har jobbet sammen for å kartlegge hva som kan true samfunnssikkerheten de kommende fire årene. Den nye risiko og sårbarhetsanalysen for Innlandet gir oss et grunnlag for å forebygge og forberede samfunnet på å håndtere eventuelle hendelser som kan oppstå.  

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 31.10.2022

Innlandets sårbarheter er kartlagt gjennom en revidert risiko- og sårbarhetsanalyse (FylkesROS).  Et av hovedfunnene i analysen er at økt egenberedskap vil være viktig for oss alle fremover på grunn av den samla sårbarheten.  

Statsforvalteren i Innlandet forventes å ha oversikt over risiko gjennom regelmessig revisjoner av risiko- og sårbarhetsanalyse av fylket vi lever i. Dette skal være en felles regional plattform for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og utarbeides sammen med andre aktører. 

Revisjonen av tidligere FylkesROS for Hedmark (2018-2021) og Oppland (2018-2021) er nå sluttført, og vi kan med dette presentere Innlandets FylkesROS for perioden 2022-2026. Prosessen har involvert de fleste regionale beredskapsaktører og en rekke representanter fra kommunal side. Fremdriften ble påvirket av pandemi- og flyktninghendelser, men dette har også gitt bedre datagrunnlag samt enn dypere forståelse for samfunnet vi bor og lever i. 

Scenariobasert – øker dybden, men utfordrer bredden 

Årets revisjon har benyttet en scenariobasert metode i tråd med gjeldende veiledning. Dette legger konkrete hendelser til grunn for analysearbeidet, og gir et veldig godt bilde av hendelsens påvirkning på det komplekse systemet som samfunnet er. Samtidig setter dette store krav til av valg av scenarier innen hvert risikoområde. Sistnevnte er løst gjennom flere scenarier per område, samt vurderinger av generalisering per scenario. Vi mener valg av metode har gitt gode funn, både innad i hver hendelse, men også for de større risikoområdene. 

Illustrasjon av scenariobasert metode

Infrastrukturhendelser gir stor påvirkning og vurderes å ha høy sannsynlighet 

Scenarier er plassert i et risikobilde basert på en samlet vurdering av sannsynlighet – altså hvor ofte hendelsen forventes å forekomme - og konsekvenser av hendelsen – altså hvor stor påvirkning hendelsen har på våre samfunnsverdier. 

Illustrasjon av risikobildet.

«Infrastrukturhendelser» havner høyt på både sannsynlighets- og konsekvensskalaen. Her finner vi cyberangrep, svikt i transportevne samt svikt i kraftforsyningen på topp 3 ut fra sannsynlighet. Risikoområde «Sykdommer» samler seg rundt midten av skalaen, mens «større ulykker» har en litt større spredning. Det samme kan også sies om «naturhendelser» som sprer seg over risikomatrisen. 

Tiltak for å redusere sårbarhet 

Sammen med analysene, er det også utarbeidet en oppfølgingsplan der funn og tiltak for å redusere risiko og sårbarhet er listet opp. Det er Statsforvalteren som skal følge opp disse, men det er gledelig å se at mange av tiltakene sammenfaller med vurderinger som gjøres i fylkeskommunens arbeid med regional planer. Hvert scenario er vurdert for tiltak som kan redusere avdekket risiko og sårbarhet. Det er anbefalt en rekke tiltak i dokumentet, og det er tydelig at det er flere tiltak som går igjen: 

  • Behovet for egenberedskap slik at de som ikke er direkte berørt av en hendelse kan dekke sine behov i en periode. 
  • Redusere samfunnets sårbarhet gjennom økt fokus i arealplanlegging 
  • Styrke eksisterende samarbeid, samordning og erfaringsdeling mellom samfunnets ressurser for å håndtere uønskede hendelser. Dette inkluderer også tydelig rolleavklaringer for å forhindre uønsket merarbeid, samt oppdaterte ressursoversikter hos alle aktører. 
  • Viktigheten av å skape tillit til håndteringsevne gjennom korrekt og tidsriktig kommunikasjon før, under og etter en hendelse. 
  • Nasjonalt system for befolkningsvarsling ved større hendelser 
  • Oppdatert planverk og relevante øvelser hos alle aktører for å styrke egen håndteringsevne 

Kunnskapsgrunnlag for andre planer og analyser 

FylkesROS skal være et kunnskapsgrunnlag for planverk og analyser, både hos Statsforvalteren i Innlandet, men også for regionale beredskapsaktører og kommunal sektor. Det ble tidlig avklart at FylkesROS også skal knyttes opp til Innlandet fylkeskommunes arbeid med en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, og Statsforvalteren deltar aktivt i denne prosessen.  

Vi håper denne revisjonen av FylkesROS gir ett godt kunnskapsgrunnlag for fylkets beredskapsaktører i deres arbeid med å sikre våre felles samfunnsverdier.