Vi må gjøre vår del av jobben

Statsforvalter Knut Storberget snakker til forsamling
Foto: Karianne Stordal.

Krig og kriser vil få følger lokalt, og angår også oss, sa statsforvalter Knut Storberget da han snakka til beredskapsansvarlige i 45 Innlandskommuner onsdag.

Publisert 25.04.2024

Statsforvalteren har ansvar for samordning av beredskapen i fylket, og har nå i to dager samlet beredskapskontakter og kommunedirektører fra hele Innlandet på Hamar. Sikkerhet og beredskap er temaene, og hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker kommune og stat.

Statsforvalter Knut Storberget åpnet med å si at våre kommuner gjør en fantastisk jobb når det gjelder beredskap, og at det blir lagt merke til. Han trakk deretter frem utfordringer som ligger foran oss. Langtidsplanen for Forsvaret som nettopp er lagt frem, vil gi en stor vekst i investeringer de neste årene. Men statsforvalteren pekte på at det ikke er nok å investere i militær kapasitet alene. Sivil og militær kapasitet henger sammen, og særlig når ulike kriser legger seg oppå hverandre. Totalforsvarsmeldinga kommer til høsten – den sivile biten av totalforsvaret må også løftes. Og når Forsvaret har planer, må også de sivile planene tilpasses til dette, sa Storberget.

Det angår oss lokalt

-Vi må fortelle våre kommunestyrer at alt dette angår også oss. Vi må gjøre vår del av jobben. Krise og krig skjer lokalt, det skjer i en kommune, sa han. Statsforvalteren har satset på å styrke Fylkesberedskapsrådet som møteplass og nettverk, og også invitert inn kommunene her. - Det å ha med alle aktørene på en arena, er uvurderlig. Det er viktig at vi kjenner hverandre og vet hvem vi skal ringe til, sa han til et fullsatt møterom. Statsforvalteren har lav terskel for å sette krisestab og tar det heller ned hvis behovet ikke er der lenger.

Optimist på grunn av tiltakene

De fremmøtte beredskapsfolkene fikk også se kart som illustrerer hvorfor Norge og Innlandet er blitt et strategisk viktigere område for NATO etter at Sverige og Finland ble medlemmer. Vi vil bli et oppmarsjområde for støtte til NATOs østgrense mot Russland. Men til tross for dystre tider, er Statsforvalteren optimist, først og fremst fordi det nå jobbes og gjøres tiltak på alle nivåer.

-Det som skaper trygghet, er ikke å late som om det ikke er problemer. Det er å se at det er noen voksne hjemme som gjør noe, sa Storberget. Han pekte på at Norge er i en utrolig privilegert situasjon med oljeinntekter som gir oss et handlingsrom som er enestående. Andre land må ta opp lån for å klare satsingene på beredskap som nå er nødvendige. Storberget trakk også frem at det er en styrke å ha god lokal, regional og statlig forvaltning, og et samfunn preget av mye tillit og lite korrupsjon. Han tok til orde for at det neste som trengs, er en ny krisearkitektur i samfunnsstyringen, slik flere andre land har.

Økt behov for plan, øvelse og samordning

Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund pekte på at vi har gode strukturer å bygge på som ble utviklet under pandemien og ekstremværet Hans. Fremover kommer det mange stortingsmeldinger som berører beredskap. Nasjonal transportplan har også et totalforsvars- og beredskapsperspektiv i seg. Og i 2026 kommer Totalforsvarsåret, som planlegges nå.

Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund snakker til forsamling
Foto: Karianne Stordal.

- Vi må heller ikke glemme øvelser, som er viktig, sa Lund. Han understreket at det regionalt er økt behov for samordning, og at kommunene har en viktig rolle. - I en krise skal kommunene fortsatt levere tjenester, og hvilke skal prioriteres? Det må planlegges, sa fylkesberedskapssjefen. Kommuner vil bli involvert for å ivareta kritisk infrastruktur, og også i å møte Forsvarets behov i en krise, i ytterste konsekvens vertslandsstøtte. Lund pekte på at alle initiativer må dra i samme retning, og at det må jobbes kunnskapsbasert. FylkesROS og regional plan for beredskap er eksempler på dette.

- Vi har vært i dyp fred, nå er det ikke sånn lenger, og mindsettet vårt må endres, sa Lund.

Politikk, naturkrefter og sårbarhet i Innlandet

I løpet av to dager har deltagerne gått gjennom en rekke temaer, blant annet en gradert orientering om den sikkerhetspolitiske situasjonen, og også de graderte delene av risiko- og sårbarhetsanalysen for Innlandet (FylkesROS). Statsforvalterens beredskapsenhet har gått gjennom sikkerhetsarbeid i kommunen og kommunens oppgaver i krig. Evalueringen etter ekstremværet Hans har vært tema, og Gausdal, Våler og Nord-Aurdal har delt sine erfaringene fra høsten 2023 med dambrudd, flom og og brudd på vei som isolerte deler av kommunen. I tillegg har Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politet, Sivilforsvaret og Røde Kors orientere fra sine felt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Innlandet fylkeskommune og Forsvaret har også deltatt.

Viktig møteplass

-Det er viktig å møtes, sa kommunedirektør Martin Sæbu i Nord-Aurdal. Dette er en arena som styrker det samarbeidet vi har med Statsforvalteren og hvor vi planlegge for beredskap. Konferansen har vært nyttig, jeg har vært med mange ganger før, og det er viktig å ha den nærheten til Statsforvalteren, særlig når hendelser oppstår.

Kommunedirektør Martin Sæbu
Foto: Lisbeth B. Huse.

Vi hadde veldig god nytte av samarbeidet med Statsforvalteren under Hans, og vi kommer helt sikkert til å ha det også i fremtiden.

For å ha en god dialog så tenker jeg at å møtes på slike konferanser og å ta opp tema som er viktige for kommunene er helt nødvendig, avsluttet Sæbu.