Tolking må skje i forsvarlige former

Foto: Pixabay.

Det forventes et stort behov for tolking knytta til flyktningsituasjonen. Ny tolkelov gir retningslinjer for dette. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal tolkemyndighet og har gode råd å gi.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 21.03.2022

Det forventes stort behov for bistand fra tolker som behersker ukrainsk og russisk. Det offisielle språket i Ukraina er ukrainsk. En del av befolkningen behersker også russisk. Det er forventet at flyktningeankomstene fra Ukraina hovedsakelig består av ukrainske borgere som behersker begge språk. Det betyr at den offentlig ansatte må kartlegge den enkelte flyktnings språkkompetanse før man bestiller tolk.

Alle har krav på å få hjelp til å forstå når de står overfor offentlige tjenesteyterne. I alle tolkede samtaler er det viktig å legge til rette for å gi trygghet, og bygge opp tillit mellom tolken og den minoritetsspråklige. 

Tolking skal skje i forsvarlige former

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har laget en egen side om bruk av tolk. Her kan du finne viktig informasjon om bruk av tolk. Tolking skal skje i  forsvarlige former.

Noen viktige momenter:

  • Bruk av russiske tolker til å tolke for ukrainere kan være nødvendig pga. tolkemangel på ukrainsk. Men her må man være varsom i den enkelte situasjon for ikke å krenke. Oslo Met har satt i gang kapasitetsøkning når det gjelder ukrainske tolker.
  • Det er forbudt å bruke barn som tolk. I det hele tatt bør familie, venner og pårørende ikke være tolk eller språkhjelper. Alle pårørende har en viktig rolle som omsorgspersoner og nettverk. De bør ikke ha rollen som tolk i tillegg, annet enn i akuttsituasjoner.
  • Bruk av flerspråklige kolleger i kommunen kan skape uklare roller om de også skal tolke, og de har heller ikke den formelle kompetansen som kreves som tolk. Flerspråklige ansatte kan brukes knyttet til egne arbeidsoppgaver og den stillingen de er ansatt i forutsatt at språknivået gir forsvarlig saksbehandling. De skal ikke brukes som tolker. Bl. a. vil taushetsplikten utfordres.
  • Når det benyttes ufaglærte som tolk, risikerer man at viktig informasjon ikke når frem, og det kan føre til feilaktige eller upresise opplysninger, og få flere uheldige konsekvenser. Dette er spesielt viktig i helsehjelpssituasjoner og kunne medføre at det ytes uforsvarlig helsehjelp. Det vises til pasient- og brukerrettighetsloven om dette.
  • Det vil ofte være ressurspersoner med aktuelle språkferdigheter i et lokalmiljø, og disse kan brukes til f.eks. å nå ut med målrettet generell informasjon til større grupper eller miljø. En må altså skille på om det er generell informasjon som skal formidles, eller om det er sensitiv og viktig informasjon som gjelder den enkelte, der det alltid skal benyttes tolk.

www.imdi.no/tolk finner dere mye generell informasjon om tolking.

  • For offentlige organer: her finner dere informasjon som retter seg mot offentlige virksomheter (blant annet bestille tolk)
  • Tolking over skjerm: her finner dere mye informasjon om bruk av tolk via skjerm. Du finner en samtaleguide der som viser rolle og ansvarsfordelingen mellom fagperson og tolk. Du finner også filmer om skjermtolking på denne siden.
  • Om tolking: her finner du informasjon om når man bør bruke tolk, hvordan man forbereder og gjennomfører en tolket samtale, lenke til nettleksjoner i bruk av tolk (blant annet om telefontolk), og kort om ulike måter å tolke på.

Det er også utarbeidet små flyers med tips når man skal ha samtaler med tolk – denne kan slås opp på egnede steder.

 

Du kan abonnere på Ukraina-nyheter fra Statsforvalteren i Innlandet! Gå til https://www.statsforvalteren.no/nb/innlandet/abonnement/ , kryss av for «flyktninger og asylsøkere»"» og oppgi din e-postadresse, så får du e-postvarsel om alle saker vi legger ut under disse kategoriene.