Slåttemyr
Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemyr er en av de mest truede naturtypene vi har i Norge i dag, og naturtypen fikk status som utvalgt naturtype i 2011.
Slåttemyrene er ofte svært artsrike, og artssammensetningen varierer bl.a. med fuktighet, pH i jorda og hvor godt myra er holdt i hevd. Våtmarksfugler benyttet også ofte disse myrene som trekk- og hekkeområder. Ei typisk slåttemyr har jevn og slett struktur uten mye tuer og busker.
I Naturbase er det registrert totalt 55 slåttemyrlokaliteter i Innlandet fylke. I rapporten "Slåttemyr i Norge - Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan" fra NTNU (2016) er imidlertid antallet slåtte- og beitemyrer i Innlandet oppgitt å være 89. I den samme rapporten trekkes Bjørnhaugmyra i Nordre Land, Thunemyra i Vestre Toten, Slåmyradn i Øystre Slidre, Storlokjølen i Elverum, Bersvenmyra i Stor-Elvdal og Einunndalen-Meløyfjorden i Folldal fram som ekstra verdifulle lokaliteter i Innlandet.
Handlingsplanen for slåttemark omfatter også slåttemyr, og gjennom handlingsplanarbeidet har både Thunemyra og flere mindre slåttemyrlokaliteter kommet i aktiv hevd.